Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

Regnskap for enkeltpersonforetak – frister, plikter og tips

Enkeltpersonforetak, gründer, start up

Enkeltpersonforetak som gjennom året har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, er årsregnskapspliktige. Andre enkeltpersonforetak kan også ha årsregnskapsplikt etter regnskapsloven på grunnlag av særskilte bestemmelse i andre lover. Om du er usikker på om du er årsregnskapspliktig, ta kontakt med din regnskapsfører. 

Årsregnskap og årsberetning 

Årsregnskap skal utarbeides av alle regnskapspliktige for hvert regnskapsår, i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven. Små foretak kan følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven. Årsregnskap leveres senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Les mer om regnskapsloven her

eValg av selskapsform

Om en skal starte for seg selv, er det flere ting å tenke på. Hva slags selskapsform skal man velge? Hvordan få betalt for oppdrag? Hva er mest fordelaktig? Vi har prøvd å lage en enkel oversikt over de tingene som bør tenkes igjennom.

 

Regnskapsførere eller ikke?

Når man for første gang står på egne bein og skal prøve å leve av noe man brenner for, er det lurt å ta kontakt med en regnskapsfører for å få klarhet i de økonomiske konsekvensene. Hva er forskjellen på enkeltpersonforetak og frilans? En regnskapsfører vil og fortelle deg hva det innebærer å føre regnskapet for din bedrift. Når du vet hva det innebærer å føre et regnskap kan du bestemme om du vil føre det selv eller om du vil overlate denne oppgaven til en regnskapsfører.

 

Betaling for oppdrag, lønn, feriepenger og sykepenger

Hovedforskjellen mellom enkeltpersonforetak og frilans er at man som eier av en næringsvirksomhet står fullt ansvarlig for virksomheten og får dermed ikke lønn på samme måte som en arbeidstaker. Ved frilans er man ikke ansatt fast i en bedrift, men kan ha flere oppdragsgivere hvor frilanseren mottar lønn som oppdragsgiveren trekker skatt på og betaler arbeidsgiveravgift for til staten. Frilanser defineres av Skatteetaten som «en ikke-ansatt arbeidstaker». Frilanser defineres også her av Folketrygdlovens § 1-9 «Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende».

Man kan fint ha flere oppdragsgivere både som enkeltpersonforetak og frilanser, den eneste forskjellen er som sagt måten en blir betalt for i utført arbeid – som lønn for frilanser, og som betaling for en tjeneste til enkeltpersonforetak.

For å kreve betaling i et enkeltpersonforetak må en sende faktura for oppdrag som er utført. Det finnes i dag flere web-baserte løsninger  som også sørger for lagring av bilag for bokføringshensyn. Som frilanser, derimot, får en utbetalt lønn av oppdragsgiver for gitt periode/oppdrag.

Frilanser har noe bedre rettigheter med sykepenger enn eier av enkeltpersonforetak, men fortsatt dårligere enn en vanlig arbeidstaker. Frilanser får ikke sykepenger før ordinær sykeperiode overtas av NAV, altså etter dag 16. Drivere av enkeltmannsforetak får kun 65 prosent av sykepengegrunnlaget av NAV, hvor en frilanser får 100 prosent. Frilansere har ikke samme rettigheter heller i forhold til arbeidsmiljøloven og har dermed ikke krav på yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring. Begge selskapsformer har heller ikke krav på feriepenger, da dette ansvaret faller på en selv som næringsvirksomhet.

 

Næringsoppgave og merverdiavgift 

Når man har oversteget 50.000 kr i omsetning, så er enkeltpersonforetak merverdiavgiftspliktig og man må levere næringsoppgave. I et enkeltpersonforetak er det bare overskuddet som skal beskattes; 11,4 % i trygdeavgift og 22% av den alminnelige inntekten. Alminnelig inntekt er alle skattepliktige inntekter med fradrag for alle fradragsberettigede kostnader. Postene må kunne dokumenteres. Man betaler forskuddsskatt fire ganger i året. Som frilanser gjelder samme regler som en personlig skattepliktig arbeidstaker.

Vårt viktigste råd er at du bør vurdere alle sider av virksomheten din før du gjør et valg. Er det fortsatt vanskelig, ta kontakt med en regnskapsfører for å få råd. 

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

4 + 9 =

A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

A-melding – en månedlig melding fra arbeidsgiver

Fra 1.1.2021 må du oppgi ny informasjon i A-meldingen

Ny informasjon som skal oppgis er: 

  • Om arbeidsforholdet er fast eller midlertidig
  • Årsak til sluttdato
  • Opplysninger om utleggstrekk
  • Oppgi hvilken pensjonsinnretning arbeidsgiveren har inngått tjenestepensjonsavtale med

For å sikre arbeidstakerne i bedriften alderspensjon i samsvar med OTP-lovens krav, må arbeidsgivere i privat sektor som plikter å ha pensjonsordning etter OTPlovens § 2, opprette pensjonsordning etter foretaks, innskuddseller tjenestepensjonsloven.

Fra 01.01.2021, må arbeidsgiver i A-melding, gi opplysninger om hvem de har inngått tjenestepensjonsavtale med.

Kilde: Skatteetaten

 

A-melding – generell informasjon

Regnskapsførere i Vekstra har systemer som er integrert med Altinn. Dette medfører at a-melding går direkte fra systemet til Altinn.

I a-meldingen skal opplysninger om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk i tillegg til arbeidsgiveravgift. Opplysningene går til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten (Altinn). Det er derfor viktig at regnskapsfører får oppdaterte opplysninger om de enkelte ansatte slik at informasjonen som gis til myndighetene er korrekte.

Opplysningsplikten gjelder plikt til å gi opplysninger om arbeidsforhold, lønn og andre ytelser, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. Rapport om arbeidsforholdet skal inn hver måned til og med den måneden den ansatte slutter, også i de månedene ansatte ikke har fått utbetalt lønn.

Er lønnsutbetalingene over 1000 kroner til en person per år, skal dette oppgis i a-meldingen. Er lønnsutbetalingene under 1 000 kroner til en person per år, trenger man ikke oppgi dette.

Enkeltpersonforetak som har ansatte skal levere a-melding hver måned til og med den måneden arbeidsforholdene avsluttes. Innehaver og ektefellen skal ikke behandles som ansatte, og utbetalinger og arbeidsforhold skal ikke rapporteres i a-melding. For samboere er regelen annerledes. En samboer som arbeider i enkeltpersonforetaket må ansettes.

Når ansatte slutter eller er permittert

Det er viktig at regnskapsfører får løpende informasjon om ansatte som slutter, eller frilansere som avslutter sitt oppdrag. Er den ansatte i permisjon eller er permittert når han/hun slutter, må det settes sluttdato for permisjonen eller permitteringen i tillegg til sluttdato for arbeidsforholdet.

Hvis den ansatte er permittert, uansett lengde, skal dette oppgis i a-meldingen. Kilde:Skatteetaten)

Kjører du lønn selv

– må du sende inn opplysninger som hører til A-meldingen selv. Altinn har et skjema som kan benyttes til dette. Du finner dette her 

Oversikt over rapporterte arbeidsforhold

Her finner dere en oversikt over alle arbeidsforhold rapportert inn via A-melding

https://arbeidsgiver.nav.no/arbeidsforhold/

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Hornindal Rekneskap blir ny partnar i Vekstra

Hornindal Rekneskap blir ny partnar i Vekstra

Hornindal Rekneskap blir ny partnar i Vekstra

Om Hornindal Rekneskap

Stortinget vedtok i 1969 ei ny lov om meirverdiavgift på varer og tenester som skulle gjerast gjeldande frå 1. januar 1970. Lova la m.a. opp til utvida rekneskapsførsel for ei yrkesgruppe som bøndene. Mange av dei syntest ikkje dei var kvalifiserte til å gjere dette arbeidet sjølve. Etter oppmoding frå landomfattande organisasjonar i næringa om å skipe rekneskapslag, tok Hornindal bondelag og Hornindal bonde- og småbrukarlag initiativ til å få i gang eit slikt tilbod. På eit møte den 14. mars 1970 vart så Hornindal Rekneskapslag BA, eit samvirketiltak, skipa.

Rekneskapslaget fekk avtale med Hornindal Sparebank om leige av kontorlokale, innbu og utstyr og rekneskapsføring. Kontorlokala i 2. etasje i banken vart etter kvart for små, og rekneskapslaget leigde difor delar av 1. etasje i Mikalsen-bygningen til kontor. Mesteparten av oppussinga av lokala vart utført på dugnad av dei tilsette før innflyttinga i oktober 2001.

Medlemskap i Norges bondelag

Heilt frå nyskipinga vart rekneskapslaget knytt opp mot Norges Bondelag sitt apparat som ein organisatorisk overbygning. Dette galdt m.a. tilgang til eit høveleg rekneskapsopplegg for skatterekneskap og driftsøkonomisk planlegging. Men rekneskapslaget fekk også fagleg hjelp og service i samband med skatt og eigedomsoverdraging. Deltaking på kurs for å halde kontoret oppdatert med endringar i lovverk og forskrifter var også viktig.

Tilsette sin kompetanse har alltid vore viktig

Som i alle andre yrke kravde endringar i lovverk og forskrifter at dei tilsette på rekneskapskontoret måtte halde seg oppdaterte og ajour med utviklinga. Nye saksområde som rekneskapslaget gjekk inn på, kravde det same. Kvart år har Sogn og Fjordane bondelag halde kurs for dei tilsette på rekneskapskontora. Etter det eg ser av årsmeldingane, ser dette ut til å ha vore obligatorisk frå 1973 av.

Kundar

Rekneskapsføring for bønder var, som sagt, årsaka til at Hornindal Rekneskap vart etablert, og frå starten var det bonden som var kunde til rekneskapslaget. Talet på kundar frå jordbruket minka gradvis av etter som fleire gav seg som bønder. Men auke i talet på nye kundar vog opp dette. I 2012 var talet på andre kundar større enn dei som kom frå jordbruket.

 

Ny dagleg leiar

I 2012 vart Rasmus Olav Sætren tilsett som ny dagleg leiar. Etter kvart som den  trufaste, tidlegare staben gjekk over i pensjonistane sine rekkjer, kom nye medarbeidarar til, fleire av dei var kvinner. Ved utgangen av 2018 hadde Hornindal Rekneskap SA fem fast tilsette, to menn og tre kvinner, med i underkant av fem årsverk.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Ny arvelov fra 1.1.2021 – avkortning må bestemmes innen nyttår

Ny arvelov fra 1.1.2021 – avkortning må bestemmes innen nyttår

Ny arvelov fra 1.1.2021 – avkortning må bestemmes innen nyttår

Forskudd på arv, avkortning

Ny arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Dagens arveregler videreføres i stor grad, men det er noen viktige endringer og frister du bør vite om.

En av disse er regelen om forskudd på arv, avkortning av arv. Har du gitt en gave du ønsker å avkorte må du nå gjøre dette kjent for den som arver. Avkortning av arv fremgå av § 75 i den nye arveloven. For at en gave senere skal kunne komme til avkortning, må det nå ha blitt satt som en «betingelse» for ytelsen. I dette ligger det et krav om at mottaker har blitt gjort kjent med og akseptert at gaven senere skal komme til avkortning.

Kilde: Norges Bondelag

Gårder kan gjøres om til fritidsboliger

Det blir endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo og som slipper bo- og driveplikt. Dette medfører at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.

Pliktdelsarv

I den nye loven sikres barn mer pliktdelsarv, den delen av arven barna skal få uten at foreldrene kan testamentere den bort. I dag er. I den nye loven er pliktdelsarven satt til 15G, Folketrygdens grunnbeløp, i motsetning til dagens lovverk som gir barn en pliktdelsarv på 1 million kroner pr barn

Om det strider med pliktdelsarven kan man i dag ikke testamentere bort eiendeler eller eiendom. I den nye arveloven vil arvinger kunne få rett til en hytte, selv om hytta overstiger den summen arvingen egentlig skal ha, men med en forutsetning om at arvingen betaler det overskytende tilbake til dødsboet.

Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør uten et testamente. Er man gift vil ektefellen fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

Endrede testamentsregler

Det er ikke lenger nødvendig å ha vitner tilstede samtidig, testamentet kan signeres på ulike tidspunkt.

Uskiftet bo

Totalforbudet som sier at man ikke kan gi bort fast eiendom om man sitter i uskiftet bo endres i den nye loven. Den nye regelen sier at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Kilde: Huseierne

 

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Endringer i aksjeloven

Endringer i aksjeloven

Endringer i aksjeloven

Aksjeloven

Endringer i aksjeloven fra 1.1.2021

Revisjon og innsending av mellombalanse

Selskap som har fravalgt revisjon får opphevet krav til revisjon av mellombalanser. Endringen trer i kraft fra 1.1.2021. Krav om innsendelse av mellombalanser til Regnskapsregisteret trer og i kraft 1.1.2021. Krav om innsendelse av mellombalanser til Regnskapsregisteret gjelder for alle selskaper som skal vedta eksempelvis ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Dette gjelder de som ikke har fravalgt revisjon. Mellombalansen må være registrert og kunngjort i Regnskapsregisteret før beslutninger som skal baseres på en mellombalanse kan gjennomføres.

Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte

Lov om unntak fra krav til fysisk møte er vedtatt forlenget  til 1. juni 2021. Møter det er innkalt til før 1. juni 2021 kan avholdes uten fysisk møte. Loven gir unntak fra krav til fysisk møte i aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven, revisorloven, samvirkeloven, selskapsloven og statsforetaksloven.

 

Endringer i aksjeloven fra 1.1.2020

Økt minsteterskel
Jamfør endringer aksjeloven § 3-8 kan aksjeselskaper nå inngå avtaler med en verdi på 100 000 kroner med nærstående sammarbeidspartnere, uten å følge særskilte saksbehandlingskrav. Minsteterskelen har økt fra 50 000 kroner.

Godkjenning av interne avtaler er flyttet til styret

Godkjenning av interne avtaler i konsern flyttes fra generalforsamlingen til styret. Kravet til hva styrets redegjørelse skal inneholde er noe utvidet. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt.

 

Endringer i aksjeloven fra 1.1.2019

Fra 1. januar 2019 ble det enklere og billigere å avvikle aksjeselskap fordi de som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, ikke lenger trenger å revidere avviklingsregnskapet. Fra 1. mars 2019 skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper høre under styret. Endring vil gjelde for allmennaksjeselskaper også.

Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet  slipper og å revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

Kravet om at aksjeselskaper skal angi forretningskommunen i vedtektene, oppheves fra 1. mars 2019. Les mer her

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner