Målsetting full ressursutnyttelse på Fjetre gård

Målsetting full ressursutnyttelse på Fjetre gård

Målsetting full ressursutnyttelse på Fjetre gård

Astrid Marie Sinnerud driver Fjetre gård. Bærekraftig drift og god ressursutnytting er viktig for eieren av gården. For å kunne utnytte tiden på best mulig måte har hun forpaktet bort all dyrket mark. For Astrid Marie var det viktig at den som forpaktet jorden måtte drive med matproduksjon. 
 
Selv utdannet Astrid Marie seg som kokk, en utdannelse gjort med interesse for utnyttelse av ressurser og som nå har kommer gården til gode

Stabburet har blitt gjort om til Put’n In Bar, og gårdens bygningsmasse benyttes til konferanser og overnatting for  mindre grupper. 
Astrid Marie lager all maten til gjestene, og 
om mulig benyttes egenprodusert eller lokalprodusert mat. 
 

Samarbeid med naboer er viktig i den daglige driften.

Astrid Maries foreldre investerte i et bioenergianlegg hvor avfallskorn og treflis brennes og utnyttes. Forbrenningen består av 40 % korn og 60 % treflis, hovedsakelig avfall som produseres på Fjetre gårds eiendom, eller i nærliggende områder.
 
Bildet viser Fjetre gård sitt bioenergianlegg


Gjenbruk er et annet viktig stikkord for eieren av Fjetre gård.  Har familien behov for ett nytt bord er låven første sted som  sjekkes, deretter går turen til naboer. Samarbeid er viktig, det er ikke lenger slik at hver bonde sitter på hver sin tue,  samarbeid for å utnytte ressurser maksimalt er viktig. Bordene på Put’n In Bar er laget av gårdens gamle dører og  benkene kommer fra et nærliggende nedlagt menighetshus 

Hedemarken Regnskap AS er et autorisert regnskapsførerselskap Astrid Marie benytter til å føre regnskapet på Fjetre gård. Astrid Marie er takknemlig for at hun kan dra nytte av den kompetansen som ligger bak rådgivningen hun mottar fra regnskapsfører, en kompetanse regnskapsfører har tilegnet seg ved at hun fører regnskap for flere gårder og ved at hun selv er gårdeier. Hun ser det som en selvfølge at regnskapsfører gir andre råd basert på hva som skjer på Fjetre gård.

 

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Personvern i Vekstra

Personvern i Vekstra

I Vekstra gjør vi endringer for å ivareta det nye personvernloven. Nedenfor kan du lese om de viktigste tiltakene vi har gjort og hva dette vil innebære for deg som kunde. 
 
Den nye loven skal bidra til å verne personer ved at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Informasjonssystem og sikkerhetstiltak

Vekstra plikter å dokumentere informasjonssystem og sikkerhetstiltakene vi har etablert i kjeden. Alle kontorene i Vekstra er Autoriserte Regnskapsførerselskap, en standard som må være tilstede for at man kan føre regnskap etter regnskapsførerloven for andre. Alle ansatte må signere en taushetserklæring ved inngåelse av et arbeidsforhold.
 
Vekstra har en databehandler-avtale med sine leverandører som sikrer at lagret informasjon er beskyttet bak brannmur og som automatisk tar back-up ved systemfeil.
 
Internkontroll
Internkontroll er et styringssystem for informasjonssikkerhet og personvern. Personopplysningsloven stiller krav om å etablere internkontroll, det vil si iverksetting av systematiske tiltak for å sørge for at loven og tilhørende regelverk følges. Vi i Vekstra har rutiner for å håndtere informasjon fra kunder, og systemer for hvem som har tilgang til informasjonen. Verktøy vi bruker støtter systemene vi har etablert.
 
Oppbevaring av informasjon
I Vekstra har vi nært samarbeid med leverandører av verktøyene som er i bruk. Vi påser at disse tilfredsstiller krav sett i forhold til det nye lovverket. Vi benytter kun sikre systemer med tilgangskontroll for lagring av personopplysninger. Verktøy og Oppdragsavtalen regulerer hvem som har tilgang til opplysninger som er lagret og ansvarsfordelingen sett i forhold til de tjenester vi leverer.
 
Mottak av personlig informasjon
Alle Oppdragsavtaler skal inneholde en databehandler-avtale som regulerer oppbevaring av data og formålet med lagring av personopplysninger. I de tilfeller hvor kunden ikke har ett slikt vedlegg til sin avtale, vil denne bli oppdatert.
 
Våre kontorer utarbeider rutiner for mottak av personopplysninger. Det er kun behandler og kunde som skal ha tilgang til informasjonen. Sendes opplysninger med sensitiv informasjon, kan denne kun åpnes etter at kode for å se opplysninger er mottatt. 
 
Sletting av informasjon
Personopplysninger som er lagret og som ikke lenger skal være tilgjengelig, slettes i henhold til avtaler og sletterutiner, skissert i Oppdragsavtalen og i internkontroll.
 
Nettsider
Vekstra benytter Google Analytics som lagrer anonyme data for statistikk. Vi benytter cookies som sporingskapslene, og som sender data anonymt til vår server. Dette gir oss bruker-genererte data som er anonyme, men som kan hjelpe oss å forbedre innhold og brukervennlighet for vår hjemmeside. Informasjon knyttes ikke direkte til deg som bruker, men benyttes til statistikk rundt antall besøke på nettstedet, besøksvarighet, hvilken nettleser besøket kommer fra og søkeord som benyttes. Statistikken bruker vi til å forenkle og gjøre siden så brukervennlig som mulig.
 
Utsendelse av informasjon og nyheter
Til utsendelse av epost bruker vi tjenesten Mailchimp. Her lagres epostadresser. Hvis dere ikke ønsker å motta epost fra oss, bruker dere lenken nederst i epostutsendelsen og deres epostadresse slettes fra systemet. Godkjennelse til å bruke epost er skissert i Oppdragsavtalen dere signerer med deres regnskapskontor.
Bør du søke tilskudd til drenering?

Bør du søke tilskudd til drenering?

Det er flere gode grunner til å søke om tilskudd til å drenere jordbruksjord. Blant annet så er det et ledd i å tilpasse jordbruket et endret klima med mer nedbør.
God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. God drenering er dessuten avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer.
Penger i potten 
Har du et foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, så kan du søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. 
 
Det er satt av 58 millioner kroner til drenering i 2017 og midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til andre arealer, som gress.
 
Søknad til kommunen 
Søknad om tilskudd til drenering finner du hos Landbruksdirektoratet og må sendes kommunen. Det er også kommunen som fastsetter søknadsfrist. Søknaden skal inneholde vedleggene: Plan for drenering med beskrivelse av tiltak, samt kart og miljøvurdering. 
 
Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, og søker må skriftlig anmode om å få utbetalt tilskuddet og dokumentere at tiltaket er gjennomført, før kommunen kan anvise at tilskuddet skal utbetales fra fylkesmannen. 
 
Kilde: Landbruksdirektoratet.no, Rundskriv 2016-10 Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord 
 
Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

Har du rett til tidligpensjon for jordbrukere?

Tidligpensjonsordninga skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av inntektene sine fra jordbruk/gartneri og skogbruk. Hensikten er å bidra til tidligere generasjonsskifte og dermed stimulere rekrutteringa.

Kravet for tidligpensjon er at du er jordbruker som har fylt 62 år og at du har drevet med jordbruk i minst 15 år. Vilkår og varighet Det stilles flere krav for at man skal ha rett til å få tidligpensjon, blant annet så stilles det krav til inntekt i en referanseperiode på fem år, fra både næring og annen inntekt. Det forutsettes også at landbrukseiendommen er overdratt til ny eier – en som ikke er samboer eller ektefelle.

 
Her er en kort oversikt over andre absolutte vilkår:
  • Næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk må ha vært minst kr 90 000 i årsgjennomsnitt i referanseperioden.
  • Minst 25 prosent av næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk skal være inntekt fra jordbruk/gartneri.
  • Minst 67 prosent av samla inntekt må være næringsinntekt fra jordbruk/gartneri og skogbruk Eller: Bruker og ektefelle/samboers samlede næringsinntekt fra foretaket må utgjøre minst 50 prosent av bruker og ektefelle/samboers samlede inntekter.
 
Størrelsen på pensjonen blir fastsatt i jordbruksoppgjøret, og kan bli utbetalt fra den måneden brukeren fyller 62 år frem til den måneden brukeren fyller 67 år. Pensjonen kan ikke mottas samtidig med andre ytelser, som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller gjenlevendepensjon fra folketrygda, eller avtalefestet pensjon. Fylkesmannen som avgjør For å få tidligpensjon må det sendes søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Skjemaet kan lastes ned fra www.landbruksdirektoratet.no eller fås ved henvendelse til kommunens landbruksforvaltning. Der kan de også svare på spørsmål om ordningen. Søknaden sendes til kommunens landbruksforvaltning. Der blir det kontrollert at søknaden er korrekt utfylt og at den nødvendige dokumentasjonen er vedlagt. Søknaden blir så sendt videre til Fylkesmannens landbruksavdeling, som behandler og avgjør søknaden. Les mer her
Kilde: Landbruksdirektoratet.no
Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

Statsbudsjettet: Økt investeringsstøtte til landbruket

I statsbudsjettet gis det en engangsbevilgning på 75 millioner kroner i investeringsstøtte til norsk landbruk. – Det er mindre enn det Norges Bondelag har regna ut at det er behov for, men en god start, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.


Kompensasjon til norsk melkeproduksjon
Regjeringa, Venstre og KrF er enige om statsbudsjettet for 2018. Norges Bondelag er fornøyd med å ha fått gjennomslag for prinsippet om kompensasjon til norsk melkeproduksjon, etter at store markedsmuligheter er fjerna. – Det er viktig at vi har fått gjennomslag for en forståelse av at kompensasjon er nødvendig for næringa, sier Bartnes til Norges Bondelag.
I statsbudsjettet økes også bevilgningene til flomsikring med 100 millioner kroner som følge av budsjettforliket. – De verste flomskadene kan ikke repareres, men de kan forebygges, sier Lars Petter Bartnes.
 
Frivillig innsats får tilskudd
Forhandlingene endte også med at de frivillige organisasjonene som mistet alle tilskudd i over Landbruksdepartementets budsjett, også er reddet. – Dette er organisasjoner driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og som gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.