nov 3, 2015
[vc_row background_color=»rgb(249, 249, 249)» row_padding_top=»0″ row_section_id_description=»» row_padding_bottom=»0″ row_type_width_description=»» row_padding_right=»0″ row_padding_left=»0″ row_margin_top=»0″ row_margin_bottom=»0″][vc_column][md_text md_text_title1=»» md_text_title_description=»» md_text_desc_line_height=»28″ md_text_title_bottom_space=»0″ md_text_title_separator=»no» md_text_content_size=»15″ md_text_content_color=»rgb(70, 70, 70)» md_text_desc_google_fonts=»font_family:Open%20Sans%3A300%2C300italic%2Cregular%2Citalic%2C600%2C600italic%2C700%2C700italic%2C800%2C800italic|font_style:400%20regular%3A400%3Anormal»]Among the other things Fibonacci introduced to the Western world was a sequence of numbers discovered by 6th century Indian mathematicians. In that sequence each number is the sum of the previous two numbers – and it would later be named the Fibonacci Sequence. Using the numbers geometrically will create a logarithmic spiral. In case we didn’t lose you yet, we can actually show you that spiral – because it’s prominently placed right on the hood of the A9.
Maybe just really lonely. Maybe I just want to be alone. Maybe loneliness is the only way to make that happen. Like having two pairs of eyes and just seeing the same thing. Seems like such a late hour. Nothing seems, or feels new anymore. I’d live again, to feel that way once more. Among the other things Fibonacci introduced to the Western world was a sequence of numbers discovered by 6th century Indian mathematicians.
Among the other things Fibonacci introduced to the Western world was a sequence of numbers discovered by 6th century Indian mathematicians. In that sequence each number is the sum of the previous two numbers – and it would later be named the Fibonacci Sequence. Using the numbers geometrically will create a logarithmic spiral. In case we didn’t lose you yet, we can actually show you that spiral – because it’s prominently placed right on the hood of the A9.
Maybe loneliness is the only way to make that happen. Like having two pairs of eyes and just seeing the same thing. Seems like such a late hour. Nothing seems, or feels new anymore. I’d live again, to feel that way once more. Among the other things Fibonacci introduced to the Western world was a sequence of numbers discovered by 6th century Indian mathematicians.[/md_text][/vc_column][/vc_row][vc_row background_color=»rgb(249, 249, 249)» row_padding_top=»65″ row_section_id_description=»» row_padding_bottom=»0″ row_type_width_description=»» row_padding_right=»0″ row_padding_left=»0″ row_margin_top=»0″ row_margin_bottom=»0″][vc_column width=»1/2″][md_image_box_slider image_box_slider_height=»340″ image_box_slider_size=»cover» image_box_slider_image=»4602″][/vc_column][vc_column width=»1/2″ css=».vc_custom_1447492703109{padding-left: 20px !important;}»][md_image_box_slider image_box_slider_height=»340″ image_box_slider_size=»cover» image_box_slider_image=»4561″][/vc_column][/vc_row][vc_row background_color=»rgba(255, 255, 255, 0)» row_padding_top=»30″ row_section_id_description=»» row_type_width_description=»» row_padding_right=»0″ row_padding_left=»0″ row_margin_top=»0″ row_margin_bottom=»0″][vc_column][md_text md_text_title1=»» md_text_title_description=»» md_text_desc_line_height=»28″ md_text_title_bottom_space=»0″ md_text_title_separator=»no» md_text_content_size=»15″ md_text_content_color=»rgb(70, 70, 70)» md_text_desc_google_fonts=»font_family:Open%20Sans%3A300%2C300italic%2Cregular%2Citalic%2C600%2C600italic%2C700%2C700italic%2C800%2C800italic»]
Maybe just really lonely. Maybe I just want to be alone. Maybe loneliness is the only way to make that happen. Like having two pairs of eyes and just seeing the same thing. Seems like such a late hour.
Among the other things Fibonacci introduced to the Western world was a sequence of numbers discovered by 6th century Indian mathematicians. In that sequence each number is the sum of the previous two numbers – and it would later be named the Fibonacci Sequence. Using the numbers geometrically will create a logarithmic spiral. In case we didn’t lose you yet, we can actually show you that spiral – because it’s prominently placed right on the hood of the A9.[/md_text][/vc_column][/vc_row]
okt 30, 2015
Det er Brønnøysundregistrene som nå lanserer en tjeneste som gjør at man kan stifte aksjeselskap via Altinn.
Næringsminister Monica Mæland sier i et intervju med E24 at næringsdepartementet med dette vil spare næringslivet for tid og penger:
– Det blir enklere, raskere og rimeligere for alle som er involvert i å stifte et aksjeselskap, sier hun.
Tidligere har det vært slik at man har måttet laste opp signerte dokumenter manuelt før registreringsskjemaet kunne sendes inn. Med den nye digitale tjenesten vil slike opplysninger kunne hentes elektronisk. Det estimeres at den digitale tjenesten kan spare næringslivet 21 millioner kroner i året.
Blir lettere både for nybegynnere og erfarne
Ikke bare håper man at den nye tjenesten vil føre til mindre klagesaker og færre feil, målet er også at belastningen på næringslivet skal reduseres.
– Bedriftene skal få en enklere hverdag. Vi ønsker at de skal bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på å fylle ut skjemaer, sier Mæland.
Kilde: E24 og Brønnøysundregistrene
okt 20, 2015
Lån fra selskap til personlig aksjonær skal nemlig anses som utbytte og skattlegges som alminnelig inntekt. Reglene innføres med umiddelbar virkning.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 at lån fra selskap til personlig aksjonær at den delen av lånet som sammen med ordinært utbytte overstiger skjermingsfradraget, skal skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonæren.
Departementet foreslår at unntak fra regelendringen skal reguleres i egen forskrift. For eksempel vil ikke reglene gjelde for lån i bank der låntaker har en mindre aksjepost. Det kan også bli unntak for ansatte som eier aksjer i egen bedrift.
Regjeringen foreslår også at nedbetaling av lån som blir beskattet etter de nye reglene skal behandles skattemessig som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Dette betyr at tilbakebetalingsbeløpet blir lagt til inngangsverdien og posisjonen innbetalt kapital på aksjene. Det er etter forslaget ikke noe skattemessig krav om at det skal beregnes rente på lånet.
Hensynet bak endringen er først og fremst at myndighetene ikke ønsker at aksjonærene skal få tilgang på midler i selskapet til private formål uten å ta ut utbytte. Dessuten ønsker de å minske ressursbruken fra skattemyndighetenes side for å vurdere om slike lån er reelle.
Kilde: Les mer om dette på Sticos
okt 15, 2015
I forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket. Ytterligere endringer er varslet fra 2017.
De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
- Skatt ved salg av landbrukseiendom
- Næringsbegrep for skogbruket
- Tomtesalgsgevinster
- Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
- Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
- Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
- Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!
Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.
Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.
okt 12, 2015
Ja, du leser riktig – Finansdepartementet mener at det som du og jeg nyter skattefrie goder av som arbeidstaker, er som en utgift å regne. Til den blir skattlagt, da. Og nå er flere ordninger under lupen.
I proposisjonen om Skatter, avgifter og toll 2016, skriver departementet:
«I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig, uavhengig av om det mottas som lønn eller i form av naturalytelser m.v….Private fordeler vunnet ved arbeid som ikke beskattes, bør anses som en skatteutgift. Det skyldes at personer som mottar deler av arbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvis skattefrie naturalytelser, betaler mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn personer som mottar all godtgjørelse i form av lønn».
– Departementet jobber stadig med å få tallfestet flere av skatteutgifter, står det å lese på nettsidene. Og i prinsippet er en slik tallfesting å regne som første skritt mot en beskatning av ordningene det gjelder.
Vil beregne verdien av flere frynsegoder
Finansdepartementet har allerede beregnet verdien av skattefri kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil på tjenestereise, dekning av kostnader til barnehage og fradrag for fagforeningskontigent. Men nå har de flere goder i kikkerten. Både ordningen som enkelte arbeidsgivere har med korte rentefrie lån, personalrabatter, tilgang på bedriftshytte og skattefrie premier til den som kommer med gode forslag til utbedringer i bedriften, skal nå tallfestes.
Kan ikke tallfeste alt
Ikke alt er like lett å beregne skatteutgiften av, for eksempel er det vanskelig å tallfeste goder som den ansatte får med begrunnelsen i at det er nødvendig for at han eller hun skal gjøre jobben sin. Gratis parkering er også en hard nøtt å knekke for departementet.
Kilde: E24, Finansdepartementet
