sep 28, 2015
Det er mange frynsegoder man bør tenke seg to ganger om man takker ja til. Men noen frynsegoder kan du benytte deg av uten å bekymre deg for økt skatt. Her er noen av dem!
Lønnsrådgiver i Infotjenester, Arnstein Aarum har utarbeidet en liste over frynsegoder ansatte kan få fra arbeidsgiver uten at de nødvendigvis må skatte av beløpet:
Billigere kantine:
Rimelig mat i kantinen regnes som et rimelig velferdstiltak. Det er ikke skattepliktig så lenge ansattes bidrag dekker arbeidsgivers utgifter til råvarer.
Gratis kaffe, te, melk, juice og frukt:
Dette kan arbeidsgiver gi til de ansatte helt gratis uten at det utløser skatteplikt.
Bedriftshytte:
Må kunne disponeres av alle ansatte. Normalt må bedriften ha mer enn 10 ansatte for at ikke bedriftshytte skal være skattepliktig.
Personalrabatt:
Så lenge rabatten er forsvarlig og uttaket av varer ikke overstiger det som er normalt privat forbruk, trenger du ikke skatte dersom du får personalrabatt på arbeidsplassens egenproduserte varer eller varer som omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Gratis massasje:
Tiltak for å forebygge skader og sykdom som kan oppstå i forbindelse med arbeidet, er ikke skattepliktig. Det betyr at bedriften kan finansiere massasje som forebyggende behandling for alle som har belastende arbeidsoppgaver, så lenge det skjer på jobben og utføres av en utdannet massør.
Betalt utdanning:
Arbeidsgivers dekning av utdanning kan være skattefri hvis utdanningen gir kompetanse som kan nyttes i nåværende eller fremtidig stilling hos nåværende arbeidsgiver eller dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold.
Helsestudio:
Dersom jobben betaler ansattes medlemskap i helsestudio, vil dette være skattepliktig, men hvis arbeidsgiver arrangerer felles treningsopplegg for alle ansatte i et helsestudio, er det ikke skattepliktig. Det kan løses enten ved at jobben arrangerer felles gruppetimer i et helsestudio, leier deler av helsestudioet i en viss tidsperiode eller kjøper inn et gitt antall adgangskort som kan benyttes av alle ansatte.
Treningsfasiliteter på jobben:
Egne trimrom og innleie av instruktør på arbeidsplassen, er skattefritt.
Bedriftsidrett:
Arbeidsgivers tilskudd til bedriftsidrettslag er skattefritt.
Det er mange flere! Vil du se resten av lista? Sjekk saken fra Infotjenester
Kilde: Infotjenester
sep 28, 2015
Skattedirektoratet ønsker å rydde opp i regelverket i forhold til fordelsbeskatning av yrkesbil. Det kan gjøre det både enklere og billigere å bruke yrkesbilen privat.
Et nytt forslag er sendt ut på høring når det gjelder fordelsbeskatning av yrkesbil, det vil si små lastebiler med totalvekt under 7,5 tonn og varebiler med grønne skilter (klasse 2).
Elektronisk kjørebok
Utgangspunktet er at privat kjøring også skal kunne beskattes etter faktisk bruk. Det forutsetter elektronisk kjørebok. Skattedirektoratet foreslår en fordelsbeskatning på 3,40 kroner pr. kilometer privat, alternativt kan arbeidstakeren fordelsbeskattes med 30 prosent av listeprisen, etter et bunnfradrag på 100.000.
Hvis Skattedirektoratets forslag blir vedtatt, vil det være en stor besparelse for dem som bruker yrkesbilen lite til privat kjøring.
Konkretiserer sporadisk bruk
I tillegg til kravene til selve bilen, foreslås det et krav om tjenstlig behov. Med tjenstlige behov menes det at bilen er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, eller har behov for transport av arbeidsutstyr, verktøy, varer eller lignende til arbeidsstedene.
Etter dagens regler, skal ikke arbeidstakere som bare har sporadisk tilgang til firmabil beskattes for dette. Hva som menes med sporadisk har ikke vært klart definert. Derfor foreslår Skattedirektoratet å konkretisere hva som regnes som sporadisk bruksadgang. De ønsker å sette grensen ved at bilen brukes privat inntil 10 kalenderdager og maksimalt 1000 kilometer pr. inntekstår.
Kilde: Infotjenester
sep 28, 2015
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Faksimile Dagsavisen.no 11.august 2015
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
sep 28, 2015
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Kilde: NRK
sep 27, 2015
Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg.
Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.
Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019.
Ny kassasystemlov
I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal.
Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet.
Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån.
Omfatter alle bransjer
Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter.
Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner.
Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene.
Unntak for de minste virksomhetene
De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Strenge sanksjoner
Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder.
Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse.
Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.
Kilde: Sticos
