Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Viktige regelendringer fra 1. januar 2015

Oslo architecture

Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring.

Skatter

A-ordningen
En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB innføres fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater.

Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi.

Toppskatt
Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 prosent (7 prosent i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 prosent i trinn 2.

Trygdeavgift
Nedre grense i trygdeavgiften økes fra fra 39 900 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.

Minstefradrag
Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 prosent.

Reisefradrag
Fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000).

Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner.

Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner.

Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser
Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosent fra 20 prosent til 22 prosent.

Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap
Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves.

Normrenten
Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014).

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 korner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt.

Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner.

Skattlegging av uføre
Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

Mottakere av supplerende stønad
Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister.

Særfradrag for store sykdomsutgifter
Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn.

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner.

Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg
Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Nye skatteavtaler
Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015.

Andre avtaler
Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016).

Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015

Regnskap og bokføring

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven.

Merverdiavgift

Avgiftsfri innførsel av varer
Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn.

Leasing og utleie av kjøretøy
Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy.

Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag
Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 pst. merverdiavgift.

Tilbakegående avgiftsoppgjør
Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør.

Særavgifter

Engangsavgift – refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy
Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om engangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015.

Engangsavgift
Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for plug-in hybrider.

Årsavgift
Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere.

Sluttbehandling av avfall
Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende.

Dokumentavgift
Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendoms- eller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov.

Kilde: Finansdepartementet
Halvering av oppbevaringstid for regnskapsmateriale

Halvering av oppbevaringstid for regnskapsmateriale

Gestapelte Ordner

Finansdepartementet har med virkning fra 1. januar 2015 endret reglene om minste oppbevaringstid for regnskapsmateriale.

Endringene innebærer at minstekravet til oppbevaringstid for de fleste former for primærdokumentasjon blir fem år etter regnskapsårets slutt. Overgangsreglene som ble fastsatt 1. februar 2014 er samtidig opphevet.

De gjenværende krav til oppbevaring utover fem år er i hovedsak:

  • Prosjektregnskapet og dokumentasjon av prosjektregnskap (langsiktige tilvirkningskontrakter) må oppbevares i minst 10 år
  • Bankers og finansieringsforetaks kunde- og leverandørspesifikasjoner må oppbevares i minst 10 år
  • Foretak med petroleumsutvinning eller rørledningstransport må fortsatt oppbevare i minst 15 år og i minst 10 år for utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel
  • Kjøpsdokumentasjon for merverdiavgift og justering av inngående avgift av kapitalvaren fast eiendom oppbevares i ti år

Det er ikke vedtatt endringer i andre lover (revisorloven, regnskapsførerloven, aksjeloven, tolloven og kommuneloven) som har krav om ti års oppbevaringstid. Revisorforeningen skriver på sine hjemmesider at de vil følge opp dette.

5000 nye kontroller mot svart arbeid!

5000 nye kontroller mot svart arbeid!

painting the facade

Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.

De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.

– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Mer effektive kontroller
De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.

I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.

– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.

I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.

Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.

Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.

Utdrag fra Skatteetatens pressemelding, 2015
Skatteetatens definisjon av overdragelsesåret

Skatteetatens definisjon av overdragelsesåret

Timber at roadside

Definisjonen har stor betydning for oppstart av gjennomsnittsligning i skogbruket.

Ved gjennomsnittslikning i skogbruk fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Videre framgår av skatteloven at inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. I lys av dette ble det fra flere stilt spørsmål ved om overdragelse 31.desember medførte at det året som da var gått skulle holdes utenfor gjennomsnittsligning for begge parter. Dette har blitt håndtert litt ulikt av skattemyndighetene.

Skattedirektoratet ga en uttalelse om dette i april i 2014. Der ble det fastslått at overdragelse 31.desember medførte at det året som var gått var å regne som overdragelsesåret. Denne praksisen skulle gjelde likt for alle fra og med inntektsåret 2014.

Gjelder fra og med inntektsåret 2015
I og med at uttalelsen ble avgitt i april 2014, og at enkelte da allerede hadde innrettet seg på at 2014 var første hele driftsår når de overtok 31.desember 2013, har skattedirektoratet avgitt ny uttalelse (24.03.2015) der rettsforståelsen skal gjelde fra og med inntektsåret 2015.

Arbeidsmiljøloven endres

Arbeidsmiljøloven endres

Senior woman arranging vegetables on shelf

Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:

Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.

Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:

  • Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
  • Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.

Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.

Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.