jun 28, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
jun 27, 2016
Du må på eget initiativ rapportere inn kjøpesummene når din bedrift har leid inn arbeidskraft eller kjøpt tjenester fra utlandet.
Skattemyndighetene kaller dette fjernleverbare tjenester. Næringsdrivende og offentlige institusjoner skal innrapportere og betale norsk merverdiavgift når de kjøper avgiftspliktige tjenester.
Snudd avregning
Når mottaker av tjenesten er den som beregner utgående merverdiavgift, kalles dette ofte for «snudd avregning». Det er næringsdrivende, både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter, som ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal beregne og betale merverdiavgift. Det er en forutsetning at tjenesten ville vært merverdiavgiftspliktig i Norge. Hvis tjenesten er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal det selvsagt ikke beregnes merverdiavgift.
Fjernleverbar tjeneste – en definisjon
Fjernleverbare tjenester er for eksempel tjenester som vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det kan være programvare, abonnement på nettjenester, oversetter- eller webdesigntjenester, programvare med spesialtilpasning, installasjon og opplæring, kjøp av bilder fra utenlandske bildebanker, reklame, konsulenttjenester, advokattjenester, formidlingstjenester og utleie av arbeidskraft. Altså tjenester levert via internett eller andre elektroniske løsninger.
Innberetning
Når virksomheten kjøper en tjeneste eller et nedlastbart produkt på nettet, må du ta vare på kvitteringen slik du gjør for alle andre kjøp. Næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal innberette beregningsgrunnlaget for avgiften og selve avgiften i den ordinære omsetningsoppgavens post 7. Avgiften vil samtidig kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift så sant fradragsretten ikke er avskåret.
For foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret vil avgiften på fjernleveransen være en ren utgiftspost. Dette må tas med i regnestykket når man sammenligner priser fra utlandet med norske priser. Det er bare i perioder der merverdiavgiften overstiger 500 kroner det er nødvendig å rapportere dette inn. Dette gjøres på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave.
Kilde: Skatteetaten.no, Sticos.no
jun 27, 2016
Selv om siste halvår 2016 gjenstår så vil vi i Vekstra gjerne at du innleverer det du har av regnskapsbilag så langt. Da kan vi nemlig starte med bilagsregistreringer og en del rutinearbeid – og slik sett få en liten «tjuvstart» på årsregnskapet for din bedrift. (mer…)
jun 23, 2016
I mai samlet alle partier, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg om et skatteforlik med 17 enighetspunkter.
Forliket har et sterkt fokus på en endring i skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser, står det å lese på Bondelagets nettsider. Forliket tar også et viktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital, og slår blant annet fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret.
– Forslaget var opprinnelig å senke satsen fra 6 til 4 prosent, noe som ville ha rammet de som har bygd nye fjøs hardt, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge til Bondelaget.no. Han er lettet og glad for at satsen forblir uendret.
Men Skorge er skuffet over at forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ikke er omtalt i innstillingen. – Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover han.
Redusert formueskatt på kuer og fjøs
Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Og så var det dette med formueskatten som jo har preget hele debatten om ny skattereform. Alliansen for norsk privat eierskap, som Norges Bondelag er en del av, har lenge jobbet for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital. De mener at formueskatten er en skatt som har en rekke uheldige effekter for norsk næringsliv og at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Årlig betaler landbruket om lag 300 millioner kroner i formueskatt. Når forliket er enige om en reduksjon på 20 prosent på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra, samt en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler, mener Skorge det monner lite:
– Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, sier han.
Bondelagets nettsider skriver også at regjeringen i utgangspunktet ønsket å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Kilde: Bondelaget.no
jun 22, 2016
Bonden må selv huske å forsikre dyrene sine. Det finnes ingen ordninger lenger der slike forsikringer er dekket av medlemskap eller andre avtaler.
Du får 10% rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige som TINE medlem. Medlemmer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppnår ytterligere rabatt på denne forsikringen.
Husdyrforsikringen bør dekke:
- Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr dør
- Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr totalkasseres ved den offentlige kjøttkontrollen
- Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr avlives av dyrevernmessige hensyn jfr. dyrevernloven
- Tyveri og bortkomst fra driftsbygning
- Driftstap som følge av:
- sykdom eller ulykke
- tyveri og bortkomst fra driftsbygning
- plutselig og uforutsett skade på husdyrgruppens produksjonslokaler/-utstyr
- at veterinærmyndighetene ved påvist sykdomssmitte i besetningen pålegger besetningen restriksjoner, karantene, spesiell veterinærbehandling eller nedslakting.
Er du usikker på hva forsikringene dine dekker, eller på hvilket forsikringsselskap du bør velge? Ta kontakt med din regnskapsfører og få veiledning og råd om dette.
jun 21, 2016
Om kundene dine ikke betaler det de skylder deg innen gitte frister, kan bedriften sende purring og mulig inkassovarsel. Men hva skal til – og hvilke rettigheter har bedriften?
Det hjelper ikke å selge varer eller tjenester, være flink til å fakturere, om ikke man har gode rutiner for purring og innkreving. Å få betalt er avgjørende for bedriftens være eller ikke-være. Vi har samlet litt informasjon til deg om hva som er lover og regler rundt purring og inkasso, samt noen råd og anbefalinger:
Purring og inkasssovarsel
Når en faktura har forfalt til betaling, kan man sende purring om man ønsker det. Det må imidlertid gå 14 dager etter opprinnelig forfall før det kan beregnes purregebyr. Purring med gebyr skal sendes skriftlig. Og husk: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyrer ved purring. Sender du mange purringer, er det dessuten begrenset hvor mange purregebyr man kan beregne seg: Det kan beregnes gebyr for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.
Inkassovarsel er påkrevet om man ønsker å sende en faktura til inkasso. Man trenger ikke å ha sendt purring før man sender inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men skal man beregne gebyr, må man vente 14 dager, som med purring. Noen velger å slå sammen purring og inkassovarsel, for å få større effekt.
Inkassovarselet skal inneholde:
- Tydelig merking om at det er et inkassovarsel
- Hva kravet gjelder
- Beløpets størrelse
- Frist på minst 14 dager
Maks gebyr på purring er pr. 01.01.2016 kr 67,-. Det er inkassoloven som regulerer alle forhold rundt inkasso. Du finner den oppdaterte satsen for gebyrer i Forskrift til Inkassoloven.
Om kunden er næringsdrivende, kan inkassoloven fravikes på noen områder. (Inkassoloven § 3).
Er kravet omtvistet?
Foreligger det innsigelser eller tvist mellom kunde og leverandør, så kan saken ikke sendes til inkasso. Det er heller ikke anledning til å sende inkassovarsel på slike fakturaer. Innsigelser eller tvist finner sted om den som skylder penger, klager på en tjeneste eller vare. For videre inndrivelse av kravet fra kreditors side, må det foreligge en dom fra forliksrådet.
Vår anbefaling: Ta kontakt med skyldner!
Det er mye å spare på å ta en henvendelse til skyldner før man bestemmer seg for videre skritt for å drive inn et utestående beløp. Om ikke annet så får man informasjon om hva ståa er. Kanskje har fakturaen ikke kommet frem, den er betalt, men litt forsinket eller skyldner bare trenger et par dager ekstra for å greie å betale. Mange kvier seg for å ta kontakt og be om utsettelse, så har du tid til å ta en telefon eller sende en e-post. Så kan det spare både deg og skyldner for unødvendige utgifter. Dessuten kan det av mange bli oppfattet som en ekstraservice, og terskelen for å ta kontakt blir lavere om det oppstår en liknende situasjon.
Hva med INKASSO?
Når fristen på inkassovarselet er ute, kan saken overføres til inkasso. En bedrift kan fint gjøre dette selv, eller benytte seg av en ekstern leverandør, for eksempel en advokat eller et inkassobyrå. Skal du drive inn kravet selv, må du forholde deg til inkassoloven. I denne loven finnes egne bestemmelser for kommersiell inkassovirksomhet, det vil si inkassobyråer som kjøper pengekrav eller driver dem inn for andre. Det enkleste er å benytte seg av en ekstern leverandør, så slipper man å bruke tid og dermed penger for å drive inn kravet.
Når inkassovarselets betalingsfrist er passert (14 dager), kan kravet sendes videre til inkasso, noe som i første instans betyr å sende en betalingsoppfordring. Her er kravene til hva en betalingsoppfordring skal inneholde av informasjon:
- Kreditors(fordringshavers) navn
- Kravets innhold – hva det gjelder
- Spesifikasjon av kravet, inkludert renter, gebyrer og lignende
- Informasjon om forsinkelsesrente og tidspunkt for beregning av denne
- Informasjon om konsekvenser ved å ikke betale innen fristen
- Minimum 14 dagers betalingsfrist
- Informasjon om retten til å kreve nemdsbehandling
Hva kan man kreve i form av ekstra gebyrer og renter?
Driver du inn kravet selv, kan du ta maksimalt tre gebyrer, inkludert det for betalingsoppfordringen. Neste steg vil være tvangsfullbyrdelse ved å be namsmannen om bistand til å drive inn kravet. Renter bør begynne å løpe fra forfallsdato, såfremt denne er oppgitt. Hvis ikke, så er det ifølge loven rett til å kreve at renter begynner å løpe en måned etter at skyldner har fått skriftlig krav om betaling. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår.
Ved inndrivelse via inkassovirksomhet, reguleres dette av bestemmelsene i inkassoforskriften.
Er du i tvil om hva du bør gjøre, ta kontakt med din faste regnskapsfører. Erfaringsmessig er det mye å hente på å få hjelp til å drive inn utestående krav. Regnskapsførerne Vekstra tilbyr ulike løsninger for fakturering og inndriving ut fra behov og har kompetanse på gode rutiner for purring og inkasso.
Kilder: Finansdepartementet, Altinn.no, Finansportalen.no
