apr 1, 2016
Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
- Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt
- Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3
Forskriftsbestemmelsen inntas i Finansdepartementets skattelovforskrift § 10-11-1.
Kilde: Les hele saken hos Regnskap Norge
mar 23, 2016
Den nye versjonen av Altinn kom allerede i uke 7, og inneholder flere store endringer som skal gi både bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilganger og rettigheter.
Målet med endringene har vært å gjøre det enklere å administrere roller og rettigheter. Det har blant annet blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gir bedre oversikt og økt bevissthet rundt de tilgangene som er gitt den enkelte.
I 2014 dukket det opp en idé om å la brukerne eie sine egne data og åpne for videreformidling av disse. Nå har det blitt en realitet. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data på en slik måte gjør samhandling mellom privatpersoner og virksomheter mer effektivt, og vil også kunne lette rapporteringsbyrden.
I den nye versjonen gjøres det derfor mulig for brukerne å samtykke til deling av data. Samtykke betyr i denne sammenhengen helt spesifikt at brukeren gir en tredjepart midlertidig innsynsrett på spesifikke opplysninger om brukeren som ligger lagret i en datakilde.
En del offentlige tjenester innebærer brukerbetaling som del av saksbehandlingen. Nå kan dette gjøres enkelt via en ny funksjon i Altinn. Det er støtte for betaling med tre av de største betalingsleverandørene på det norske markedet – og opp til tjenesteeier å lage avtale med den leverandøren de ønsker å bruke av alternativene Nets, Payex og DIBS. Altinn vil også ha funksjonalitet for å begrense hvilke betalingsalternativer som er tilgjengelig – for eksempel hvis det er uønsket at betaling skal skje med enkelte typer kort.
Innbyggere skal også kunne motta meldinger fra det offentlige i den digitale postkassen de ønsker – Digipost eller e-Boks, noe Altinn håndterer i denne nye versjonen. Men har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.
Les mer om den nye versjonen på altinn.no.
mar 17, 2016
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på regjeringen.no. Ett av forslagene går ut på å avvikle ordningen for gjennomsnittslikning for skog.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et ønske om å forenkle, samt innføre endringer som etter regjeringens mening vil være mer rettferdige. Ordningen med gjennomsnittslikning som har eksistert siden 50-tallet beskrives av Finansdepartementet som en «unødvendig innviklet likningsform». Avdelingsleder Yngve Holth hos Glommen Skog i Elverum er ikke udelt enig i dette.
Han spør retorisk: Er det veldig komplisert å legge sammen fem tall og dele på fem?
Glommen Skog mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til forslaget som nå er på høring. De påpeker at hvis det først skal gjøres endringer så bør de nye reglene være uten uklarheter og spørsmålstegn. De foreslåtte endringene vil i det store og hele ha omtrent samme effekt som gjennomsnittslikningen har i dag. Fagfolkene hos Glommen spør seg om endringen foreslås for endringens skyld, snarere enn forenklingens.
Det er likevel også positive momenter i endringsforslaget: Forslaget innebærer en form for utjevningsordning, som (sannsynligvis) vil medføre at de som på det jevne tjener mest, er de som også på det jevne vil skatte mest i et perspektiv på noen år.
Som det står: «Siktemålet med progressiv inntektsbeskatning er i utgangspunktet at personer med høye inntekter skal bidra mer til fellesskapet enn personer med lave inntekter, ikke at personer med sterkt svingende inntekter over år skal betale mer skatt enn personer med jevne inntektsstrømmer».
Både Glommen Skog og vi i Vekstra kommer til å følge med på resultatet av høringen. Det er neppe siste gang du leser om dette på vår webside.
Les Glommen Skog sin artikkel om saken for flere detaljer
mar 16, 2016
I det siste har det vært fokus på at mange virksomheter – og skattedirektøren – ønsker å kvitte seg med kontanter og kontant betaling. Er det realistisk?
Det er ingen tvil om at kontanthandel er en del av den svarte økonomien i Norge, og løsningen er langt på vei å stille tilsvarende krav til elektronisk betaling, som til kontantbetaling. Skattedirektør Hans Christian Holthe sier til NRK at dagens regelverk i forhold til dette, ikke er fornuftig. Allerede nå er det flere virksomheter som ikke ønsker kontant betaling, men ikke kan reservere seg på grunn av lovgivningen. Dette ønsker skattedirektøren å endre på.
I følge sentralbankloven skal forbrukere alltid ha rett til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren. Dersom betalingsmottakeren ikke ønsker å ta imot kontanter ved omsetning utenfor det faste forretningsstedet, er det et krav at utformingen av en betalingsløsning ikke må medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
Skattedirektørens innspill om heldigitalisering av betalingsløsninger ønskes velkommen av Finansminister Siv Jensen. Hun sier i en kommentar til NRK at de vil gjennomgå regelverket, men at det er for tidlig å si om det vil resultere i lovendringer. Det er et faktum at mange eldre fremdeles er avhengig av kontanter og at det derfor vil være en utfordring med heldigitalisering og et forbud mot kontanter.
Kilde: Sticos.no
feb 18, 2016
Nå kan du levere selvangivelse med Næringsrapport skatt – en ny og forbedret løsning som er ment for bedrifter med enklere skattemessige forhold.
Fra 1. januar 2016 må alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, levere selvangivelse med vedlegg elektronisk. I den forbindelse lanserer Skatteetaten en ny og forbedret løsning. For aksjeselskaper åpner løsningen 24. februar – enkeltpersonsforetak må vente til 31. mars. Skatteetaten anbefaler at denne løsningen benyttes dersom den passer for bedriften, det vil si de som ikke leverer via fagsystemer i dag. Skal du bruke løsningen, kreves det en viss regnskapsmessig forståelse. Du bør dessuten ha regnskapet klart og i orden.
Enkeltpersonforetak må levere selvangivelsen etter at Næringsrapport skatt er fylt ut. For aksjeselskap er selvangivelsen inkludert i løsningen.
Her er en oversikt over skjemaene som er slått sammen til en rapport i Næringsrapport skatt:
- RF-1028 Selvangivelse for aksjeselskap
- RF-1052 Avstemming av egenkapital
- RF-1084 Avskrivning
- RF-1125 Bruk av bil
- RF-1167 Næringsoppgave 2
- RF-1175 Næringsoppgave 1
- RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier
- RF-1219 Gevinst- og tapskonto
- RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak
Merk! Løsningen er ikke tilgjengelig for alle typer virksomheter. Skatteetaten har laget en egen Veiviser – Les mer om den her.
Kilde: Sticos, Skatteetaten
feb 16, 2016
Myndighetene mener det er uheldig at årsregnskap offentliggjøres sent og går tilbake til gammel ordning, etter flere år med overgangsordning.
Med overgangsordningen, som har vært virksom i over 10 år, har Finansdepartementet og Regnskapsregisteret benyttet utsatt frist med å ilegge forsinkelsesavgift som virkemiddel for å stimulere til levering av årsregnskap gjennom Altinn. Nå er det slutt på dette, noe som innebærer at forsinkelsesgebyr begynner å påløpe dersom årsregnskapet ikke er levert innen 31. juli.
Dersom offentliggjøring av årsregnskap skal ha verdi, er det også viktig at årsregnskapene som leveres har reell verdi for brukerne av årsregnskapene. Innstrammingen i fristen medfører at når regnskapsfører skal sende inn årsregnskapet for kunden, må fremdriften knyttet til gjennomføring av generalforsamling, bekreftelse fra kunden på at årsregnskapet er godkjent og tidspunktet for innsendelse av årsregnskapet planlegges. Dette krever planlegging, noe som kan være en utfordring der mye dokumentasjon skal innhentes.
Det er ikke mulig å søke utsettelse med å levere årsregnskapet.
Les hele saken hos Regnskap Norge
