apr 9, 2015
Skatteetaten forsterker innsatsen mot svart arbeid med over 5 000 nye kontroller av personallister – etatens nye verktøy i kampen mot svart arbeid. I år blir kontrollene enda mer effektive. Siden i fjor må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere, samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre lister over alt personell som er på jobb til enhver tid. Når personallistene ikke er riktig ført kan det være en indikasjon på svart arbeid.
De bransjene som må føre personallister har erfaringsmessig utfordringer med mange useriøse aktører. De seriøse aktørene har ønsket at Skatteetaten skal komme med slike effektive tiltak for å bedre konkurransevilkårene i bransjene.
– Det er viktig å komme svart arbeid til livs fordi samfunnet går glipp av inntekter til fellesskapet. De seriøse aktørene blir også skadelidende og taper i konkurransen om kundene, og arbeidstakerne hos de useriøse bedriftene står uten rettigheter og velferdsgoder som de ellers har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Mer effektive kontroller
De nye kontrollene blir mer effektive og rettet mot de useriøse aktørene. Kontrollene skjer i hele landet.
I 2014 fikk 30 prosent av de kontrollerte virksomhetene gebyr for mangler eller feil ved listene. Prosentandelen var høyere i begynnelsen av året og gikk ned etter som virksomhetene fikk på plass de nødvendige rutinene. Feilene varierte og mange av dem skyldes at virksomhetene ikke hadde satt seg godt nok inn i regelverket, men det var også flere eksempler på svart arbeid.
– Personallister er ett av verktøyene i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra det første året med personallistekontroller viser at disse bransjene har behov for et slikt verktøy.
I år blir kontrollene mer effektive siden vi har bedre data og lærte mye fra fjorårets innsats. Vi skal bruke mye ressurser på dette og tror kontrollene bidrar til mindre svart arbeid i disse bransjene, sier Holte.
Virksomhetene som kontrolleres skal i større grad velges ut fra en risikovurdering med økt satsning på de med høyest risiko. Kontrollene som avdekker en klar mistanke om svart arbeid skal oftere utvides til å sjekke hele virksomheten gjennom blant annet bokettersyn.
Har du orden på personallistene?
Be din regnskapsfører om bistand slik at du kan føle deg trygg på at du tåler en kontroll.
Utdrag fra Skatteetatens pressemelding, 2015
apr 9, 2015
Stortinget har ikke ferdigbehandlet forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven, men det er flertall for forslaget, og hovedtrekkene er:
Aldersgrense
Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves til 72 år. Denne er som kjent 70 år i dag.
Den nedre grensen for bedriftsintern aldersgrense økes fra 67 år til 70 år. Det kan, som i dag, settes lavere bedriftsintern aldersgrense dersom det helt konkret kan begrunnes ut fra risiko for helse og/eller risiko på arbeidsplassen.
Midlertidig ansettelse
Den nye loven gir mulighet for midlertidig ansettelse i 12 mnd. uten at særskilte årsaker må foreligge. Det er lagt noen begrensninger i muligheten for å bruke midlertidig ansatte:
- Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. kan ikke en ny midlertidig ansettelse gjøres for å løse samme arbeidsoppgaver før det har gått nye 12 mnd.
- Ikke flere enn 15 % av arbeidstakerne kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.
Arbeidstid
Arbeidsgiver og de tillitsvalgtes mulighet for å inngå lokale avtaler om økt arbeidstid (overtid) utvides fra 15 til 20 timer pr. uke, og fra 40 til 50 timer pr. mnd.
Grensen for Arbeidstilsynets adgang til å innvilge utvidede rammer økes fra 20 til 25 timer per uke.
Det gjøres for øvrig ingen endringer i vilkår for overtidsarbeid, hvor mye som kan pålegges pr. uke, eller arbeides pr. år.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Maksimal daglig arbeidstid ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer, men fortsatt høyst 48 timer i løpet av sju dager.
Bestemmelsene om mulighet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid har hele tiden vært lempeligere dersom avtale inngås med tillitsvalgte i bedrifter bundet av tariffavtale. Denne muligheten økes ytterligere ved at maksimal daglig arbeidstid ved avtale med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer.
Dersom Arbeidstilsynet samtykker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstid settes til 13 timer.
Søn- og helligdager
Det er gjort endringer i adgangen til å avtale arbeid på søndager og helligdager. Arbeidstaker skal allikevel ikke arbeide mer en halvparten av røde dager i løpet av 26 uker.
nov 28, 2014
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Foto: Freedigitalphotos.net
Den siste måneden har kornmarkedene vært preget av forsinket høsting av soya og mais i USA. Dette har medført en økning i prisene på soya og mais, som igjen har ført til at hveteprisen har økt. Dette i følge en oppdatering på Landbruksdirektoratets nettside.
Verdien på den norske krone har også falt sammenliknet med andre valutaer siden direktoratet satte sine tollsatser i august i år, noe som har gjort det dyrere å importere kornråvarer fra den store verden. Derfor er tollsatsene nå justert ned for å kompensere for dette, og de nye tollsatsene på import gjelder fra desember 2014 til mars 2015.
Mer hvete i Europa – mindre i USA
I tillegg til at det er forventet en økning i hveteproduksjonen i EU forventer man også en økning i Russland, Ukraina, Argentina, Brasil, India og Kina. I USA ser det annerledes ut. På tross av at et større areal dyrket enn foregående år sier prognosene at vi vil se en nedgang i volumet på fordi det er dårligere avling pr dekar. I Canada blir det også en nedgang i følge prognosene, og der er det både lavere antall dekar og dårligere avling pr dekar som er årsaken.
Global økning totalt sett
På tross av forsinkelser i høstingen er det forventet en global økning i produksjonen, eller at den i alle fall vil ligge på samme rekordhøye nivå som foregående år. I slutten av oktober var bare 46% av arealene i USA høstet, mot normalt 65% på samme tid foregående år.
Kilde: Landbruksdirektoratet
Les hele artikkelen fra Landbruksdirektoratet her[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
okt 28, 2014
Ikke siden slutten av 80-tallet har det vært høyere avvirkning i skogen enn nå. Nationen melder i en fersk artikkel på nett at det i løpet årets tre første kvartal er avvirket 7,5 millioner kubikkmeter. Om lag 615.000 kubikkmeter mer enn samme periode forrige år.
Rekordavvirkning kan kanskje høres dramatisk ut, og det er lett å tenke at dette er rovdrift på en av våre viktigste naturressurser. Men slik er det ikke. I følge Norsk institutt for skog og landskap er den samlede tilveksten i norske skoger på drygt 25 millioner kubikkmeter pr år. Av dette er 23,8 millioner kubikkmeter tilvekst i det som defineres som produktiv skog. Gran utgjør over halvparten av den årlige tilveksten i norske skoger. Det er altså en større overhengende fare for at Norge skal gro igjen, enn at landet blir avskoget. (mer…)
jul 18, 2014
Debatten om import av dansk svinekjøtt går høyt. Årsaken er de siste dagers nyheter om utbredelse av antibiotikaresistent MRSA-smitte i danske besetninger. Medisinprofessor Steinar Westin sier til Nationen at dette er så dramatisk at all import og grensehandel med dansk svin bør stoppes.
Svine-MRSA har tatt livet av fire personer i Danmark. Kontroller viser at 8 av 10 danske slaktegriser er smittet. – Det er all grunn til å advare både forbrukere og matkjeder mot å kjøpe dansk svinekjøtt, sier Westin.
Mattilsynet i Norge har tatt mål av seg til å utrydde MRSA på norske gårdsbruk, av hensyn til folkehelsen. Men selv om dette er et fokus nasjonalt vil Mattilsynet foreløpig ikke forby import av dansk svinekjøtt til Norge. (mer…)
aug 26, 2013
Norges Bondelag krever i et brev til Landbruks- og matdepartementet at det straks bør gjøres noe med behandlingen av naturskadesaker.
Bondelaget skriver i brevet at behandlingen tar for lang tid, noe som går ut over både de som er rammet av naturskaden og samfunnsøkonomien generelt. Tidligere har Bondelaget foreslått et system der naturskader, i alle fall klagene, skal behandles i jordskifteretten.
De siste årene er det mange som har blitt rammet av naturskader og erfaringen fra bl.a 2011 viser en enorm treghet i systemet. Det finnes enda mange som ikke har fått erstatning for de skadene som flommen skapte på Østlandet den gang. I mellomtiden må de skadelidne må bære store egenandeler. En egenandel som Bondelaget krever blir fastsatt i samsvar med stortingets syn i 1995.
Les hele saken på Norges Bondelag sine sider her
