jun 27, 2016
Du må på eget initiativ rapportere inn kjøpesummene når din bedrift har leid inn arbeidskraft eller kjøpt tjenester fra utlandet.
Skattemyndighetene kaller dette fjernleverbare tjenester. Næringsdrivende og offentlige institusjoner skal innrapportere og betale norsk merverdiavgift når de kjøper avgiftspliktige tjenester.
Snudd avregning
Når mottaker av tjenesten er den som beregner utgående merverdiavgift, kalles dette ofte for «snudd avregning». Det er næringsdrivende, både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter, som ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal beregne og betale merverdiavgift. Det er en forutsetning at tjenesten ville vært merverdiavgiftspliktig i Norge. Hvis tjenesten er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal det selvsagt ikke beregnes merverdiavgift.
Fjernleverbar tjeneste – en definisjon
Fjernleverbare tjenester er for eksempel tjenester som vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det kan være programvare, abonnement på nettjenester, oversetter- eller webdesigntjenester, programvare med spesialtilpasning, installasjon og opplæring, kjøp av bilder fra utenlandske bildebanker, reklame, konsulenttjenester, advokattjenester, formidlingstjenester og utleie av arbeidskraft. Altså tjenester levert via internett eller andre elektroniske løsninger.
Innberetning
Når virksomheten kjøper en tjeneste eller et nedlastbart produkt på nettet, må du ta vare på kvitteringen slik du gjør for alle andre kjøp. Næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal innberette beregningsgrunnlaget for avgiften og selve avgiften i den ordinære omsetningsoppgavens post 7. Avgiften vil samtidig kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift så sant fradragsretten ikke er avskåret.
For foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret vil avgiften på fjernleveransen være en ren utgiftspost. Dette må tas med i regnestykket når man sammenligner priser fra utlandet med norske priser. Det er bare i perioder der merverdiavgiften overstiger 500 kroner det er nødvendig å rapportere dette inn. Dette gjøres på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave.
Kilde: Skatteetaten.no, Sticos.no
jun 21, 2016
Om kundene dine ikke betaler det de skylder deg innen gitte frister, kan bedriften sende purring og mulig inkassovarsel. Men hva skal til – og hvilke rettigheter har bedriften?
Det hjelper ikke å selge varer eller tjenester, være flink til å fakturere, om ikke man har gode rutiner for purring og innkreving. Å få betalt er avgjørende for bedriftens være eller ikke-være. Vi har samlet litt informasjon til deg om hva som er lover og regler rundt purring og inkasso, samt noen råd og anbefalinger:
Purring og inkasssovarsel
Når en faktura har forfalt til betaling, kan man sende purring om man ønsker det. Det må imidlertid gå 14 dager etter opprinnelig forfall før det kan beregnes purregebyr. Purring med gebyr skal sendes skriftlig. Og husk: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyrer ved purring. Sender du mange purringer, er det dessuten begrenset hvor mange purregebyr man kan beregne seg: Det kan beregnes gebyr for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.
Inkassovarsel er påkrevet om man ønsker å sende en faktura til inkasso. Man trenger ikke å ha sendt purring før man sender inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men skal man beregne gebyr, må man vente 14 dager, som med purring. Noen velger å slå sammen purring og inkassovarsel, for å få større effekt.
Inkassovarselet skal inneholde:
- Tydelig merking om at det er et inkassovarsel
- Hva kravet gjelder
- Beløpets størrelse
- Frist på minst 14 dager
Maks gebyr på purring er pr. 01.01.2016 kr 67,-. Det er inkassoloven som regulerer alle forhold rundt inkasso. Du finner den oppdaterte satsen for gebyrer i Forskrift til Inkassoloven.
Om kunden er næringsdrivende, kan inkassoloven fravikes på noen områder. (Inkassoloven § 3).
Er kravet omtvistet?
Foreligger det innsigelser eller tvist mellom kunde og leverandør, så kan saken ikke sendes til inkasso. Det er heller ikke anledning til å sende inkassovarsel på slike fakturaer. Innsigelser eller tvist finner sted om den som skylder penger, klager på en tjeneste eller vare. For videre inndrivelse av kravet fra kreditors side, må det foreligge en dom fra forliksrådet.
Vår anbefaling: Ta kontakt med skyldner!
Det er mye å spare på å ta en henvendelse til skyldner før man bestemmer seg for videre skritt for å drive inn et utestående beløp. Om ikke annet så får man informasjon om hva ståa er. Kanskje har fakturaen ikke kommet frem, den er betalt, men litt forsinket eller skyldner bare trenger et par dager ekstra for å greie å betale. Mange kvier seg for å ta kontakt og be om utsettelse, så har du tid til å ta en telefon eller sende en e-post. Så kan det spare både deg og skyldner for unødvendige utgifter. Dessuten kan det av mange bli oppfattet som en ekstraservice, og terskelen for å ta kontakt blir lavere om det oppstår en liknende situasjon.
Hva med INKASSO?
Når fristen på inkassovarselet er ute, kan saken overføres til inkasso. En bedrift kan fint gjøre dette selv, eller benytte seg av en ekstern leverandør, for eksempel en advokat eller et inkassobyrå. Skal du drive inn kravet selv, må du forholde deg til inkassoloven. I denne loven finnes egne bestemmelser for kommersiell inkassovirksomhet, det vil si inkassobyråer som kjøper pengekrav eller driver dem inn for andre. Det enkleste er å benytte seg av en ekstern leverandør, så slipper man å bruke tid og dermed penger for å drive inn kravet.
Når inkassovarselets betalingsfrist er passert (14 dager), kan kravet sendes videre til inkasso, noe som i første instans betyr å sende en betalingsoppfordring. Her er kravene til hva en betalingsoppfordring skal inneholde av informasjon:
- Kreditors(fordringshavers) navn
- Kravets innhold – hva det gjelder
- Spesifikasjon av kravet, inkludert renter, gebyrer og lignende
- Informasjon om forsinkelsesrente og tidspunkt for beregning av denne
- Informasjon om konsekvenser ved å ikke betale innen fristen
- Minimum 14 dagers betalingsfrist
- Informasjon om retten til å kreve nemdsbehandling
Hva kan man kreve i form av ekstra gebyrer og renter?
Driver du inn kravet selv, kan du ta maksimalt tre gebyrer, inkludert det for betalingsoppfordringen. Neste steg vil være tvangsfullbyrdelse ved å be namsmannen om bistand til å drive inn kravet. Renter bør begynne å løpe fra forfallsdato, såfremt denne er oppgitt. Hvis ikke, så er det ifølge loven rett til å kreve at renter begynner å løpe en måned etter at skyldner har fått skriftlig krav om betaling. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår.
Ved inndrivelse via inkassovirksomhet, reguleres dette av bestemmelsene i inkassoforskriften.
Er du i tvil om hva du bør gjøre, ta kontakt med din faste regnskapsfører. Erfaringsmessig er det mye å hente på å få hjelp til å drive inn utestående krav. Regnskapsførerne Vekstra tilbyr ulike løsninger for fakturering og inndriving ut fra behov og har kompetanse på gode rutiner for purring og inkasso.
Kilder: Finansdepartementet, Altinn.no, Finansportalen.no
jun 10, 2016
Skal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.
Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.
Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.
Her sjekker du:
- For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
- Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
- Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.
Kilde: Skatteetaten.no
mai 31, 2016
Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?
Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.
Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?
- Ansatte som er sykemeldt
Når den ansatte er helt eller delvis sykemeldt, skal det ikke uten videre utbetales sykepenger i juni. Dersom arbeidstakeren er sykemeldt i juni og får sykepenger fra NAV, betyr det dobbel utbetaling og ingen utbetaling hvis ferien blir avviklet på et senere tidspunkt. Ved forskuttering av feriepenger har dette ikke noe å si – da har allerede arbeidsgiver kontroll på hva som er utbetalt og ikke.
- Foreldrepermisjon og ulønnet permisjon
Når det gjelder ansatte som er ute i foreldrepermisjon så skal de heller ikke uten videre få utbetalt feriepenger i juni. Det kommer også her an på om NAV betaler eller om arbeidsgiver forskutterer foreldrepengene. Folketrygdloven åpner også for muligheten til å ta ut ferie i permisjonstiden, og dermed også både foreldrepenger og feriepenger for samme tidsrom. Så i dette tilfellet er dobbel utbetaling helt i orden. For ansatte i ulønnet permisjon: Det er kun når den ansatte faktisk skal avvikle ferien at feriepengene skal utbetales.
- Permitteringer
Har du ansatte som er permittert og som får dagpenger av NAV, skal disse ikke få feriepengene utbetalt i juni. Det er først når arbeidstakeren gir beskjed til NAV om avvikling av ferie og dagpengeutbetalingene stanses, at den ansatte kan få utbetalt feriepenger.
- Timelønnsbasert arbeid
For ansatte med timelønn utbetales feriepengene når ferien faktisk avvikles og feriepengene fordeles etter hvor mye ferie som tas. Har den ansatte avtale om fem uker, men velger kun å ta ut to uker i juli, skal bare 2/5-deler av feriepengene utbetales. Resten fordeles når de resterende feriedagene avvikles.
Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.
Kilder: Sticos.no, Dinside.no, Arbeidstilsynet
apr 1, 2016
Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
- Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt
- Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3
Forskriftsbestemmelsen inntas i Finansdepartementets skattelovforskrift § 10-11-1.
Kilde: Les hele saken hos Regnskap Norge
mar 30, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
- Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
- Drift av grustak
- Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
- Pelsdyroppdrett
- Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
- Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
- Dyrking av blomster og andre prydvekster
- Avl, oppdrett og oppstalling av hest
- Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
- Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
- Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
