Reisefradraget som forsvant

Reisefradraget som forsvant

ReisefradragFinansdepartementet anslår at så mange som 30 % av de som krever fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted i dag, vil miste fradraget til neste år.

Statsbudsjettet har vinnere – og tapere. De største taperne i statsbudsjettet er kanskje alle som fra og med neste år mister reisefradraget. Og dem er det mange av.

Økt bunnfradrag
Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført et øvre tak på reisefradraget. Det kan nå bare føres fradrag for beregnede kostnader for inntil 75.000 kilometer – fratrukket bunnbeløpet. Bunnbeløpet i reisefradraget ble økt fra 13.950 til 15.000 kroner i 2014 og videre til 16.000 kroner i 2015.

For krevende å kontrollere
I gjennomsnitt vil skatten øke med 1.350 kroner i året for de som i dag krever fradraget, står det å lese på Skatt.no. Vi leser videre at Finansdepartementet begrunner kuttet med at det er for krevende å kontrollere, siden det ikke foreligger elektronisk grunnlagsdata fra tredjepart og at det er skatteyterne selv som krever fradraget.

Slår hardt ut
Fradraget vil med forslaget normalt bli gitt for arbeidsreiser på drøyt 64 km tur/retur, mot 46 kilometer med dagens regler. La oss illustrere dette med Simen, som reiser med tog 50 kilometer for å komme seg på jobb. Han har samlede reisekostnader på kroner 36 000 og trekker i 2015 kroner 16 000. Det betyr 20 000 i reisefradrag. Når bunnbeløpet øker til 22 000 kroner, vil Simen sitte igjen med et reisefradrag på 14 000, altså 6000 kroner mindre.

Kilde: Skattebetalerforeningen

Vært syk eller hatt permisjon i ferien?

Vært syk eller hatt permisjon i ferien?

FerieEtter sykdom og foreldrepermisjon vil ferie som ikke er avviklet automatisk bli overført til neste år. Men det gjelder ikke hvis det er tid til å avvikle ferie før nyttår.

Det er en regelendring fra 2014 som gjør at arbeidsgiveres mulighet til å betale ut ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ble fjernet. Ferie som ikke er avviklet må derfor overføres til neste år sammen med pengene.

Utbetales ikke
Infotjenesters arbeidsrettsjurist Camilla Schie-Veslum sier at feriedagene altså ikke skal betales ut og strykes, men overføres til neste år. – De forsvinner ikke, påpeker hun. – Arbeidstakere som kommer tilbake på slutten av året etter å ha vært 100 % sykmeldt eller i foreldrepermisjon, må imidlertid ta ut så mye ferie de rekker før nyttår, sier Schie-Veslum til Infotjenester. – Det er imidlertid mulig å avtale overføring av 2 uker lovfestet ferie pluss eventuelt de 4 avtalefestede feriedagene de fleste arbeidstakere har.

Hun opplyser også at gradert sykmeldte skal avvikle ferie som vanlig gjennom året: – Den ansatte kan ikke bare ta feriedager på de dagene vedkommende skulle ha vært på jobb; det blir altså ikke et «gradert» ferieuttak, sier Schie-Veslum

Arbeidstakeren må gi beskjed til NAV, slik at sykepengene stoppes. Dette gjøres ved å føre opp feriedagene under del D på sykmeldingsblanketten.

Ferielover regulerer kun lovfestet ferie
I Norge har alle arbeidstakere 4 uker og 1 dag lovfestet ferie, pluss en ekstra ferieuke fra og med det året de fyller 60 år. I tillegg har de fleste arbeidstakere 4 dager ekstra avtalefestet ferie.

– Det innebærer at dersom det står igjen avtalefestede feriedager på slutten av året, og partene ikke blir enige om hva som skal skje med disse dagene, så vil det være arbeidsgiver som bestemmer hvorvidt dagene skal overføres eller utbetales. I staten er det lagt til grunn at de avtalefestede feriedagene skal behandles likt med de lovfestede feriedagene med hensyn til overføring, sier Schie-Veslum.

Kilde: Infotjenester

Kilde: Ferieloven § 5

 

Gaver til ansatte og styremedlemmer

Gaver til ansatte og styremedlemmer

GaverDet er straks jul og tiden for gaver – kanskje også til de ansatte? Gaver og naturalytelser som man får i forbindelse med arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig for mottaker. Men det finnes unntak:

For eksempel så er gaver i forbindelse med spesielle anledninger et unntak fra skatteplikten. Gaven må gis etter en generell ordning i bedriften, og bestå av annet enn pengebeløp (gavekort som ikke kan veksles inn i penger er godtatt). Gavens verdi må være innenfor gitte beløpsgrenser, fastsatt av Finansdepartementet. Slike gaver er fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Gaver utover beløpsgrensene blir skattepliktig for mottaker.

Andre gaver som til sammen er innenfor en beløpsgrense på kr 1 000 pr år, er også innenfor unntaket for skatteplikt. Det kan gis gaver av mindre verdi med reklameverdi. Slike gaver vil være fradragsberettiget for arbeidsgiver og ikke skattepliktig for mottaker. Det samme vil oppmerksomhetsgaver som vin, blomster og konfekt.

Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefriheten er betinget av at gaven gis etter en generell ordning i bedriften. Hovedregelen er at det er ikke fradrag for mva. på gaver til ansatte. Unntak er hvis det gis gaver med omsetningsverdi på kr 100 eller lavere.

Kilde: Finansdepartementets skatteforskrift

 

Straffer ikke sent innleverte a-meldinger

Straffer ikke sent innleverte a-meldinger

Forsinket innleveringDet er Regnskap Norge som har anmodet om forlenget frist for levering av a-meldinger for desember 2015. Skattedirektoratet har med bakgrunn i dette, ikke sanksjonere for sent innkomne meldinger, så fremst de blir levert i løpet av januar 2016.

I brevet påpekte Regnskap Norge at desemberrapporteringen med frist 5. januar i teorien skal være den siste innrapporteringen som skjer for inntekståret 2015. Det er derfor svært viktig at alle relevante lønnsopplysninger blir tatt med. Regnskap Norge erfarer at det ofte skjer en rekke korreksjoner ved årets slutt – ikke minst på grunn av forsikringsselskapenes årsoppgaver, som ikke kommer før langt utpå nyåret. Desember er også mer krevende enn øvrige måneder, og er derfor en utfordring i fohold til at det samtidig skal gjøres varetellinger og kontrollhandlinger knyttet til kontantbeholdninger.

Les hele saken hos Regnskap Norge

Les brevet som Regnskap Norge sendte, i sin helhet

Tidligere ferdig med årsoppgjøret?

Tidligere ferdig med årsoppgjøret?

Mange utsetter levering av likningspapirer og annen dokumentasjon til siste frist. Det kan ofte føre til en mindre effektiv prosess. Hva med å planlegge og bli ferdig før fristen?

Illustrasjonsbilde-Skatteetaten. Dessuten er det både ressurser og tid spart om prosessen tar kortere tid.

Tydelig og effektiv kommunikasjon
Om man på et tidlig tidspunkt får oversikt over hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, tidsfrister og rapporteringsansvar – ja, hvis flere på et tidlig tidspunkt er forberedt på hva som skal til, ligger det til rette for både god kommunikasjon og forståelse fra alle parter.

Unngå flaskehalser
Planlegging og tidsfrister er nøkkelord i denne sammenhengen.  Sett fristene tidligere enn hva du ellers ville gjort, både for styrebehandling og eventuell generalforsamling. Involver regnskapsfører og revisor på et tidlig tidspunkt – så unngår du flaskehalser i prosessen. Husk at det er mulig å gjennomføre regnskapsmessige periodiseringer, så en utsettelse på grunn av at man ikke har mottatt alle inngående fakturaer er ikke et argument. Prøv å være ajour med dokumentasjon av balansen den 30. november!

Dokumentasjon og planleggingslister
Den interne kvalitetssikringen er enklere å gjennomføre og årsoppgjørsprosessen mer effektiv hvis dokumentasjonen er forståelig for alle. Bruk gjerne standard maler, husk at alle betydelige poster skal dokumenteres. Det er bedre med en forklaring eller et notat for mye, enn et for lite. Lag en standardisert liste for å ivareta kravene til dokumentasjon: Regnskapsføreren din kan hjelpe deg med å sette opp en slik. Denne listen vil sikre at alle som er involvert i prosessen, fra år til år vil huske hva som er viktig, alle vurderinger og kontroller som skal til. Planlegging er gull verdt!

Lykke til!

 

Kilde: Sticos

 

Boligprisfall i oktober

Boligprisfall i oktober

HusDa meglerbransjen la frem boligstatistikken nylig, ble det klart at oktober hadde en sterkere nedgang enn forventet.

Historisk sett har det vært vanlig med boligprisfall i oktober, men denne gangen var den altså sterkere.  Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer, som står bak statistikken, sier til E24.no at dette er en av de svakeste oktober-månedene vi har målt det siste tiåret:

– Vi har hatt et boligmarked som har stått stille siden mars 2015. Det bekrefter at vi er inne i en moderat utvikling i markedet, sier Dreyer.

E24.no skriver også at alle områder opplevde prisfall i forrige måned. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for norske boliger er nå 34.878 kroner. I Oslo må du punge ut mest for plassen, med 55.073 kroner per kvadratmeter i snitt.

Vi må langt tilbake i tid for å finne en oktober-måned med færre solgte boliger – Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer

Dreyer tror årsveksten er på vei ned:

– Vi har nå fått det skiftet vi forventet: En tolvmånedersvekst ned mot fem prosent, sier Dreyer.
– Grunnen til at årsveksten nå svekker seg, er at boligprisutviklingen har vært tilnærmet flat det siste halvåret – etter en pangstart på året.

Dreyer forteller at han tror tolvmånedersveksten skal videre ned i det 2015 avrundes.

– Vi må langt tilbake i tid for å finne en oktober-måned med færre solgte boliger, sier Dreyer.

Kilde: E24.no

Les også: Boligprisene – opp, ned eller stabilt?