sep 28, 2015
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Kilde: NRK
sep 21, 2015
Salg av nylig innkjøpt kjøretøy kan få avgiftsmessige konsekvenser. Mange er usikre på hvilke regler som gjelder.
Spørsmål som ofte dukker opp er: Skal det beregnes merverdiavgift av summen? Oppstår det justeringsplikt? Må man tilbakeføre en andel av fradragsført mva? Kanskje hele beløpet? Ingenting?
Fradrag og salg
Med kjøretøy klasse 2 (grønne skilter) er forutsetningen for fradrag av inngående mva, at den benyttes i den mva-pliktige virksomheten – ikke for den private bruken, som f.eks kjøring mellom hjem og fast arbeidssted.
Biler som er omfattet av omregistreringsavgiften er fritatt for mva, derfor skal det ikke beregnes mva ved salget av en brukt varebil (klasse 2), noe som for bedriften faktisk er en økonomisk fordel.
Årsaker som kan påvirke vurderingen
Det foreligger altså i utgangspunktet ingen plikt til å foreta korrigering som følge av salget, men om det er andre omstendigheter som påvirker kjøp og videresalg av bilen, kan det påvirke vurderingen av formålet med anskaffelsen. Mange forskjellige faktorer kan ha betydning i denne sammenhengen: Kan det korte tidsaspektet forklares på en naturlig måte? Hvem skal kjøpe bilen? Skal bilen bygges om til et personkjøretøy i perioden før salg?
Oppsummert kan man si at formålet med kjøpet ved anskaffelsestidspunktet har betydning for både fradragsrett og regler ved salg av kjøretøyet.
Er du i tvil, ta kontakt med din regnskapsfører!
Kilde: Sticos
aug 12, 2015
I Regnskapsutvalgets første utredning om ny regnskapslov «Lov om Regnskapsplikt» legges det frem forslag om en rekke endringer. Men de mest spennende avklaringene lar vente på seg.
Regnskapsutvalget beskriver loven som «mager», i og med at de kun legger opp til en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Det er likevel en del interessante endringer på vei, noen av dem som følge av en tilpasning til EU:
- Årsregnskap blir Selskapsregnskap
- Fritak for årsberetning for små foretak
- Terskelverdier for store foretak
- Definisjonsendringer for foretak av allmenn interesse
- Ikke lenger krav om at egenkapitalen skal vises fordelt på innskutt og opptjent egenkapital
- Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat foreslås ikke videreført.
Del 2 av utredningen skal være ferdig 24. juni 2016. Du kan lese mer om utredningen og endringene på STICOS sine sider.
Kilde: Sticos
aug 7, 2015
I år vil ekstra mange motta en påminnelse dersom regnskapet ikke er levert i tide. I slutten av august vil nemlig varsel sendes både til selskapene, styremedlemmer eller daglig leder.
Regnskapsrgisteret mener endringer i rutinene skal gi enhetene en mulighet til å levere innen fristen, som er 31. august. De relativt store rutineendringene som skjedde i fjor knyttet til manglende levering av årsregnskap, opplevde ikke som tilstrekkelig effektive. De sender derfor ut varsel på e-post både til selskaper og styremedlemmer i håp om at dette skal ha den ønskede effekten. Der selskapet ikke har styre, vil deltakere, medlemmer eller daglig leder som vil motta varselet.
Viktig med oppdatert kontaktinformasjon
Oversikten over enheter vil ligge i Altinn, og være tilgjengelig for regnskapsførere fra 25. august. Regnskapsregisteret minner om at det er viktig å sjekke at kontaktinformasjonen er oppdatert – en del rolleinnehavere står for øvrig fortsatt oppført med sin regnskapsførers kontaktinformasjon, noe som innebærer at regnskapsfører i slike tilfeller kommer til å motta påminnelsene. Denne informasjonen bør endres slik at kunden selv i ettertid mottar meldinger som er ment til denne.
Varsel om manglende innlevering av regnskap sendes kun på e-post
Må regne med flere henvendelser
De er klar over at regnskapsbedriftene muligens må regne med flere henvendelser enn vanlig i denne perioden, og påpeker at det kan være hensiktsmessig å sende inn så mange årsregnskap som mulig i god tid før uke 35 for å unngå dette. Er ikke dette mulig, så er det viktig å varsle aktuelle kunder om at det vil komme henvendelser og at man kan se bort i fra disse.
Påminnelsen som sendes enhetene vil få følgende ordlyd:
«Årsregnskapet for regnskapsåret 2014 – 987654321 XYZ AS – er ikke mottatt og godkjent av Regnskapsregisteret. Vi minner om at dere må levere komplett årsregnskap via Regnskapsregisteret sine skjema i Altinn senest den 31. august 2015 for å unngå forsinkelsesgebyr. Mer informasjon finner du påhttp://www.brreg.no/registrene/regnskap/.
Innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret må gjøres i tillegg til rapporteringer til Skatteetaten.»
Med ekstra informasjon til solidaransvarlige:
«Du får denne e-posten, fordi du er registrert med en rolle i enheten som gjør at du kan få solidarisk ansvar for et eventuelt forsinkelsesgebyr. E-postadressen er hentet fra profilen i Altinn for NAVN PERSON.»
Les mer om endringen hos Brønnøysundregistrene.
Kilde: NARF
jul 2, 2015
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
For å gi årsoppgjøret en «kick-start» kan du begynne å levere bilag og dokumentasjon til oss når du kommer hjem fra ferie. Da kan vi gjøre unna mye av rutinearbeidet med bilagshåndtering etc, slik at jobben ikke blir så stor når du kommer med resten ved årsskiftet.
Det er nå flere alternative måter å levere bilag på som sikrer løpende levering og ajourføring.
Alle monner drar – og en tidlig start kan gi mindre stress, redusert feilmargin og en mer effektiv leveranse når årsoppgjøret skal ferdigstilles. En tidlig start kan også bidra til at man avdekker noen forhold som man ør se nærmere på. Kan det være fornuftig å omdisponere noen midler eller investere siste halvår, og hvilke skattemessige fordeler eller konsekvenser kan dette gi for deg og din virksomhet?
Jo bedre tid vi har, og jo grundigere kan vi går til verks, og jo bedre rådgivere kan vi være for deg.
Høres dette fornuftig ut?
Ta kontakt med din regnskapsfører allerede i august for en samtale og et planleggingsmøte.
Kontaktinformasjon til Vekstra-kontorene finner du på denne fylkesoversikten
jun 24, 2015
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Kilde: Arbeidstilsynet
