Selv om siste halvår 2016 gjenstår så vil vi i Vekstra gjerne at du innleverer det du har av regnskapsbilag så langt. Da kan vi nemlig starte med bilagsregistreringer og en del rutinearbeid – og slik sett få en liten «tjuvstart» på årsregnskapet for din bedrift. (mer…)
Bonden må selv huske å forsikre dyrene sine. Det finnes ingen ordninger lenger der slike forsikringer er dekket av medlemskap eller andre avtaler.
Du får 10% rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige som TINE medlem. Medlemmer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppnår ytterligere rabatt på denne forsikringen.
Husdyrforsikringen bør dekke:
Er du usikker på hva forsikringene dine dekker, eller på hvilket forsikringsselskap du bør velge? Ta kontakt med din regnskapsfører og få veiledning og råd om dette.
Skal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.
Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.
Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.
Her sjekker du:
Kilde: Skatteetaten.no
Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?
Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.
Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?
Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.
Kilder: Sticos.no, Dinside.no, Arbeidstilsynet
Fra 1. mai 2016 har partene blitt enige om en økning i grunnbeløpet fra 90 068 kroner til 92 576 kroner, tilsvarende 2,78 prosent. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 blir etter dette 91 740 kroner.
Folketrygdens grunnbeløp blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret.
Grunnbeløpet har først og fremst betydning for beregning av ulike ytelser fra folketrygden, men blir også brukt som beløpsgrense i andre sammenhenger. For eksempel er fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver ikke skattepliktig dersom lånet ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.
Det er heller ikke skatteplikt på arbeidsgivers dekning av ansattes utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved sporadisk eller ambulerende kontantsalg er det ikke krav til kassaapparat dersom slikt salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Se også Regjeringens pressemelding om regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 2016.
Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
Forskriftsbestemmelsen inntas i Finansdepartementets skattelovforskrift § 10-11-1.
Kilde: Les hele saken hos Regnskap Norge