Covid-19 har truffet hele landet med full tyngde og har nå berørt oss over lang tid. Den slipper heller ikke helt taket med det første. Noen er hardere rammet enn andre, noen virksomheter og bransjer mer brutalt enn andre. I denne situasjonen har regnskapsføreres kompetanse, tjenestevillighet og ikke minst troverdighet, blitt avgjørende for den fortsatte drift for mange. Hvor viktig regnskapsføreres innsats har vært, og stadig er, har blitt tilkjennegitt både fra privat og statlig hold. Regnskapsførere har i denne situasjonen vist dyktighet i evne til omstilling og mange har også sett nye mulighetsrom.
Koronatiden har så langt vært svært arbeidskrevende for mange regnskapsførere. I perioden har det blitt tydeligere hvilken bistand regnskapsførere kan tilby eller, om en snarere kan si, bør tilby. Tradisjonelt har tjenestene bestått i regnskapsførsel, budsjettering, fakturering og lønn, samt med tiden rådgivning og økonomisk styring, samt tjenester innen økonomisystem.
Erfaringen under korona viser at tjenestespekteret som tilbys er blitt bredere. Noen områder har krevd sterkere oppmerksomhet enn tidligere, mens andre områder har vokst tydeligere frem eller kommet til som nye. Jeg vil peke på enkelte.
-Det er ytet bistand i tilknytning til håndteringen av tilskuddsordningen. Erfaringen tilsier dessuten at det har vært knyttet merarbeid til utarbeidelsen av regnskap i perioden. Utarbeidelse av regnskap er for øvrig ansett som uunngåelig kostnad etter forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Kostandene trenger ikke å være knyttet til avtaler inngått før 1.3.2020, slik som for andre tilfeller.
-Etter aksjelovens § 17-1 kan selskapet, aksjeeier eller andre kreve at bl.a. daglig leder, styremedlem eller aksjeeier bli erstatningsansvarlige for uaktsom eller forsettlig voldt skade. Vi opplever en stigende tendens av styreansvarssaker. Regnskapsfører fremstår som en viktigere og viktigere tjenesteyter for å sikre at ansvar ikke oppstår i slike tilfeller. Det kan bl.a. være gjennom å bli engasjert til tettere oppfølging av regnskap, fakturering, utestående, samt utarbeidelse av prognoser, likviditetsbudsjett eller ved å bli engasjert til en mer aktiv rolle for ledelse av økonomistyringen. Bistanden kan også være konkret rådgivning om ulike forhold innenfor lovens rammer. Et styre vil gjerne søke ryggdekning i utfordrende situasjoner, noe som selvsagt har betydning for aktsomhetsvurderingen.
-Vurderinger knyttet til årsregnskapet som hendelser etter balansedagen etter NRS 3 og fortatt drift-forutsetningen etter regnskapsloven § 7-46. Vurderingene har blitt langt mer omfattende og krevende enn tidligere.
-Stadige nye frister innen skatt og mva må iakttas av regnskapsførere. Virksomheters likviditet, likviditetsbudsjetter og drift, må stadig tilpasses dette.
-Regnskapsførere involveres mer i støttefunksjoner under daglig ledelse, slik som HR-rollen og ulike kontroller-funksjoner.
Gjennomgående vil regnskapsførere i den omstillingssituasjon vi nå er inne i, ha stor tillit hos kundene. De kjenner kundene godt og har levert til kundene over tid. Så langt jeg har bragt i erfaring har regnskapsførerne også gjennomgående vært svært tilgjengelig for kundene i perioden. Det vil ofte være avgjørende i utfordrende og kritiske situasjoner.
Gode digitale løsninger er for øvrig sentralt for å lykkes i en periode hvor hjemmekontor har blitt hverdagen for en stor del av næringslivet. Regnskapsføreres digitale verktøykasse vil kunne være avgjørende i deres mulighet for å kunne yte tilleggstjenester. God investeringer i verktøykassen skal kunne gi bra avkastning nå.
Jeg er talsmann for å løfte frem regnskapsføreres kompetanse og slik sett er seneste tid blitt en vekker for flere.
Advokat (H) Einar Heiberg, Advokatfirmaet Ræder
Som kunde av et Vekstra-kontor har du mulighet til å benytte deg av noen av de avtalene vi fremforhandler. En avtale du som kunde kan benytte deg av er vår avtale med Svea om betalingsoppfølging.
Mange bedrifter opplever fra tid til annen at kunder ikke betaler utstedt faktura. Det som ofte skjer da er at disse sakene blir liggende lenge før bedriften tar tak i den. Erfaring tilsier at flere av sakene løses dersom det inngås et samarbeid med erfarne selskaper som kan betalingsoppfølging.
Vår avtale med Svea sier at kunder av et Vekstra-kontor kan benytte samme avtale. Ta kontakt med din regnskapsfører for en vurdering av saken og for hjelp til å sende saken til betalingsoppfølging. Svea bistår da med purre- og inkassotjenester
Har du mottatt en faktura du mener er feil er det i første omgang lurt å gå i dialog med utsender. Om dette ikke fører frem kan både regnskapsfører og Svea bistå med hjelp til å bestride faktura. Inkassosaker og fakturaer stoppes eller utsettes ikke, så det er viktig starte prosessen umiddelbart. Forbrukertilsynet lister råd over hva som bør gjøres om man ønsker å bestride en faktura:
Det er klare regler for hvor store gebyrer inkassobyråene kan ta ved purring og inkassovarsel. Det er også regler for når byråene har lov til å legge på gebyrer. Et inkassoselskap kan kun ilegge purregebyr 14 dager etter at regningen er forfalt. Hvis du mener gebyrene som er ilagt er for store kan du klage til Finansklagenemda.
All inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det innebærer blant annet at et inkassobyrå skal stanse inndrivingen av et krav dersom kunden bestrider kravet. Saker som er omstridt skal oversendes forliksrådet for en rettslig avgjørelse.
Regjeringen har satt ned purregebyrer og inkassosalærer fra 1.10.2020. Endringene som ble vedtatt i statsråd 19. juni er:
Les mer om regelendringene her
Skatteetaten har sendt ut brev angående feil i a-meldingen vedrørende permitterte arbeidstakere. Brevet er ved en feil også sendt til selskap som ikke har permitterte, eller som allerede har innrapportert korrekt i a-meldingen. Har du mottatt brev fra Skatteetaten, bør det sjekkes opp, men det krever ingen handling med mindre opplysningene i Aa-registeret er feil.
Arbeidsgivere kan nå enkelt sjekke hva som er registrert i Aa-registeret. Tjenesten ligger på https://arbeidsgiver.nav.no/min-side-arbeidsgiver/. Informasjonen ligger under «Arbeidsforhold». Daglig leder og styreleder skal ha tilgang til denne informasjonen. Med tanke på mulig feilsendt brev fra Skatteetaten, bør informasjon som ligger i Aa-registeret sjekkes opp slik at det som ligger der er oppdatert og korrekt.
De nye satsene finner du her for innenlands, og her for utenlands.
Det er ingen endring i de skattefrie satsene for 2020. Det er heller ingen endring i statens satser for kilometergodtgjørelse som også i 2020 er på kr 4,03 (hvorav kr 3,50 er skattefritt).
Ordningen som skal kompensere for dag 3 – 20 i permitteringsordningen er forventet å være klar i løpet av første halvdel i juni, men det kan bli forsinkelser. Ansvaret for søknaden om lønnskompensasjon er lagt til arbeidsgiver. Det er pr. i dag ikke klarlagt hvilke opplysninger som må oppgis. Vi avventer ytterligere informasjon.
Det ser ikke ut til at det vil bli gitt en generell utsettelse av betalingsfristen for 2. termin mva. Det kan imidlertid søkes om betalingsutsettelse. Som sikkert flere har fått med seg, forfaller både 1 og 2 termin mva den 10 juni. I og med at dette er en måned hvor flere også utbetaler feriepenger, kan dette bli en krevende måned likviditetsmessig. Ta kontakt med oss og/ eller banken om dette skulle være tilfelle for din bedrift.
Arbeidsgiveravgiften reduseres med 4% i tredje termin. Ordinært forfall vil være 15 juli og det er pr nå ikke gitt en generell utsettelse av denne fristen. Vi avventer dog en avklaring. Om 2. termin ikke allerede er innbetalt, forfaller den 17 august. Det blir ikke gitt utsettelse på innbetaling av forskuddstrekk for noen av terminene.
Det ligger inne en del forslag til nye kompensasjonsordninger og andre tiltak når samfunnet etter hvert åpnes opp igjen. Vi venter med å sende ytterligere informasjon til de ulike ordningene er vedtatt.
Org.nr. 946 533 130
Grønnegata 11, 2317 Hamar
Telefon: 62 54 36 20
Epost: hrforum@vekstra.nettrakett.no
Kontaktperson: Marit Hagen
I Norge er det ikke lov til å bytte varer eller tjenester uten å rapportere det til myndighetene, derfor kan en barteravtale være en smart måte for næringsdrivende å skaffe seg goder på uten å betale penger for det.
Barteravtaler i næringslivet er vanligere enn man tror. Et scenario kan være at man en som driver med nettsideutvikling bytter mot profesjonelle fototjenester. Så lenge verdien av tjenestene er like, trenger ingen penger å bytte eier. Men det er viktig å være realistisk i inngåelsen – Selv om barteravtaler blir presentert som et fundament for enkelt og robust ressursutbytte, finnes det ingen garanti for tilfredshet i en slik transaksjon.
Selv om man sender hverandre faktura på utført arbeid, er det ikke krav om at dette fysisk skal føres inn og ut av bedriftskontoer. Regnskapsmessig går dette i null og det er derfor heller ikke et krav at firmaene må skatte av inntekten.
Les mer om barteravtaler hos Frilansinfo.no
Ønsker du å utforske muligheten for å inngå en barteravtale med en av dine forretningsforbindelser, ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor. Vi bistår deg så gjerne!
Koronapandemien og tiltak mot smitte har ført til kraftig økning i arbeidsledigheten. Siden 12. mars har over 430 000 personer søkt om dagpenger, og nesten 90 prosent av disse skyldes permitteringer. Flere av dagpengemottakerne nærmer seg nå maksgrensen for mottak av ytelsen, som er på 52 eller 104 uker, avhengig av dagpengegrunnlaget. Regjeringen har allerede forlenget dagpengeperioden ut juni. Nå foreslår de en ytterligere forlengelse ut oktober.
Parallelt med dette utvider også regjeringen perioden permitterende arbeidsgiver har fritak fra lønnsplikt til ut oktober. Også denne perioden var fra før forlenget ut juni. Maksimal fritaksperiode er i utgangspunktet 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. I denne perioden kan permitterte motta dagpenger. Etter fritaksperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt. Hvis det fortsatt er mangel på arbeid, må den permitterte sies opp for å ha rett til dagpenger.
Regjeringen foreslår videre å forlenge stønadsperioden for de som mottar arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker.
Personer på AAP kan i dag fortsette å motta arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder i perioden som arbeidssøker. I denne ekstraordinære situasjonen kan det bli utfordrende for denne gruppen å skaffe arbeid innenfor stønadsperioden på seks måneder. For å ta hensyn til dette, får mottakere av arbeidsavklaringspenger som per 29. februar 2020 hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-17, forlenget stønadsperioden fram til og med 31.10. 2020.
Les hele artikkelen på regjeringens sider her
Vi hjelper deg!
Hvis du har spørsmål ta kontakt med oss