Vil skape kultur for læring

Vil skape kultur for læring

Vil skape kultur for læring

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Elektronisk bilagsflyt i regnskapet

Elektronisk bilagsflyt i regnskapet

Autorisert regnskapsfører og assisterende daglig leder hos Vekstra Elverum, Sverre Mære, melder om et svært positivt år når det gjelder løsninger for elektronisk bilagsflyt: – Vår leverandør Duett AS har tatt kvantesprang i utviklingen av regnskapssystemet vårt. Nå har vi løsninger som tilfredsstiller nesten alle behov. 

Assisterende daglig leder, Sverre Mære

Høsten 2016 var første gang Vekstra kunne tilby totalpakka med full elektronisk bilagsflyt via regnskapssystemet Duett. En del som brukte Duett fra før, gikk da over til denne løsningen. – Vi er fornøyd med prosessen så langt, og har mange gode argumenter for at dette er den beste og enkleste måten å gjøre regnskapet på, forteller Sverre. – Nå jobber vi intenst med å få alle våre medarbeidere inn i den nye, elektroniske hverdagen. Det er viktig for både kundene våre og oss. Vi planlegger at alle våre medarbeidere skal kunne svare på spørsmål og stille opp når noen tar det digitale valget!

Elektronisk bilagsflyt – hva innebærer det? – Elektronisk bilagsflyt betyr at all informasjon og dokumentasjon i regnskapet sendes elektronisk mellom involverte aktører. Dette kan for eksempel være bankforbindelsen din, de du sender fakturaer til, de du mottar fakturaer fra og det offentlige. Avhengig av hvilken metode som benyttes vil regnskapssystemet automatisk registrere bilagene på riktig måte. Fordeler når regnskapet er ferskvare Den elektroniske automatiseringen betyr blant annet at regnskapet ditt alltid vil være ferskvare – mot slik det var når regnskapsføreren din fikk permen med bilag og måtte taste bilagene inn manuelt. – Det kan ha store konsekvenser for økonomiske valg i en bedrift, forklarer Sverre. – For eksempel det å kunne ta med et oppdatert regnskap i banken for å dokumentere likviditet om man skal søke om midler.  Det kan være avgjørende, påpeker han. – Dessuten er det et ypperlig styringsverktøy og gir svar på spørsmål det ikke vanligvis er så lett å finne ut av: Hvor mye MVA ligger bedriften an til å måtte betale? Hvordan ligger vi an i forhold til budsjettet, til fjorårets budsjett? Her er det mye informasjon å hente! Man kan sortere på næringer og virksomheter, ta ut prosjektregnskap og kostnadsregnskap. Mulighetene er utallige og spennende for de som ønsker å utnytte det maksimalt. Gir billigere regnskapstjenester – på sikt Man kan neppe konkludere med at det har en umiddelbar reduserende effekt på din bedrifts kostnader når det gjelder bilagsregistrering og grunnleggende regnskapstjenester, men vi forventer etter hvert at denne delen av innhenting av regnskapsdata blir rimeligere. – Det er først og fremst et spørsmål om hva man vil ha igjen for det, sier Sverre. – Først vil det være kostnader forbundet med digitaliseringen, som når det gjelder andre investeringer man håper å få noe igjen for. Men husk at regnskapet er mer enn svaret på: Hva kan jeg få fradrag for? Det er mer enn skatt og MVA, påpeker han. – Regnskapet er et planleggings- og analyseverktøy. Er det ikke like viktig å få svar på: Er det jeg driver med, lønnsomt? Er svaret på dette spørsmålet allerede nå ja, så burde bedriften definitivt investere i elektronisk bilagsflyt, smiler Sverre. Det enkleste er det beste – men krever nye rutiner Han forteller at alle de ansatte i Vekstra Elverum er svært nysgjerrige og ivrige etter å lære alt om elektronisk bilagsflyt. – Man skulle kanskje tro at de fleste regnskapsførere var litt tilbakelente og mulig motvillige til endring, men vi opplever faktisk det motsatte her hos oss. Heldigvis! Kanskje fordi vi har en kultur der det er naturlig å skulle lære nye ting og følge med på utviklingen? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er strategien hos oss er klar og tydelig: For å kunne være en del av Vekstra, skal man kunne gjøre jobben som kreves! Kunder i endring og utvikling Også kundene må sette seg inn i en ny måte å gjøre ting på: – For eksempel så bør man be om EHF-faktura fra leverandører, og tilbyr de ikke det, så kan de sende den som PdF- fil direkte i regnskapssystemet via e-post. Det er også mulig å scanne eller fotografere papirfakturaer for så å sende på samme måte, forklarer Sverre. – Alt skjer via regnskapssystemet. Man attesterer, godkjenner og betaler regningene der, og ikke direkte i banken, fortsetter han. – Det er litt å sette seg inn i, men i dagens digitale virkelighet så har kunden også helt andre forventninger til hva som skal være mulig. Automatikk og informasjonsflyt er ikke noe nytt. Det er en stor fordel å ha med både timelister og hele regnskapet i lomma, via mobiltelefonen din! Han er optimist på vegne av alle, både «gamle» og nye kunder som ønsker å ta dette i bruk: – Vi lover å gi grundig opplæring og ønsker å være gode støttespillere i denne prosessen, avslutter han. Ønsker du å vite mer om elektronisk bilagsflyt? Ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor!

Er du ny bonde eller skogbruker?

Er du ny bonde eller skogbruker?

For nystarta bønder eller skogbrukere kan det være en rekke regler og lover å forholde seg til. Landbruksdirektoratet har laget en fin oversikt over hva du må tenke på i den forbindelse. Det kan være mange regler, søknader og ordninger å sette seg inn i, som ny bonde eller skogbruker. Landbruksdirektoratet har samlet sentrale oppgaver og spørsmål for deg som er i en slik situasjon. Blant annet finner du en huskeliste over de mest sentrale spørsmål og svar, skjematisk fremstilt. Et fint dokument å skrive ut og henge på kjøleskapdøra? Informasjonen fra Landbruksdirektoratet finner du her. Skulle du ha spørsmål vedrørende landbruksregnskap, ikke glem at Regnskapsførerne Vekstra regnes som eksperter på området. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon!

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringer i landbrukslovgivningen

Endringene vil blant annet forenkle driveplikten, samt at færre eiendommer enn i dag vil omfattes av konsesjonsplikt, boplikt og odel. Landbruks- og matministar Jon Georg Dale forteller at endringene fører til at færre overtagelser av landbrukseiendom vil være omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. – De legger dessuten til rette for et større tilbud av skogareal, noe som kan føre til økt aktivitet i skognæringa, sier han. –  Nye rundskriv om driveplikt og konsesjon, og forskrift om at kjøpesum under en viss grense er unntatt fra priskontroll, fører også til ei enklere regelverk. Vi har med dette styrket den private eiendomsretten, sier Dale. Endringene trådte i kraft 1.september 2017. Les mer om endringene på Regjeringen.no 

Hogsten økt med 30 %

Hogsten økt med 30 %

Sammenliknet med for 20 år siden har den årlige hogsten vært 30 prosent større de siste årene. Det er de små eiendommene som står for mye av økningen i hogsten. Det kan være flere grunner til den store veksten, men økt konkurranse blant tømmerkjøpere de seinere årene har nokså sikkert virket inn, skriver Statistisk sentralbyrå. Høyere bonitet på små skogeiendommer Opplysninger fra digitalt markslagskart viser at det er en mye større del høy bonitet på de små skogeiendommene enn på de store. En viktig årsak til denne forskjellen er at de minste skogeiendommene gjerne ligger nede i bygda rundt gårdene, mens de større skogeiendommene oftere strekker seg opp mot skoggrensa. Når det gjeld de aller største skogeiendommene, hadde bare 17 prosent av skogarealet høy bonitet. Mekanisering har gitt økt volum Når hogstmaskinene, som går på omgang mellom gårdene først er bestilt, er det rasjonelt å hogge en større slump. På de litt større eiendommene betyr skoginntektene mer, og her er det fremdeles vanligere å hogge med nokså jevne mellomrom. På de mindre eiendommene går det lengre tid mellom hver hogst enn før. Østlandet størst på tømmerhogst I skogstrøkene på Østlandet har det vært hogst for salg på minst 90 prosent av eiendommene med over 500 dekar produktivt skogareal i løpet av de siste 20 åra. Trøndelag, Telemark og Agder følger like bak. Faktisk så har det vært hogst for salg på cirka halvparten av de aller minste skogeiendommene. Les hele rapporten fra Statistisk Sentralbyrå