Samler produsenter under samme tak

Samler produsenter under samme tak

Lokalmatsenteret er et distribusjonssenter av lokalmat, der mindre lokalmatprodusenter gjennom felles leveranse og fakturering bidrar til betydelige miljøbesparende gevinster. Målet er å gjøre hverdagen enklere for alle parter. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sa han var svært imponert over prosjektet da han åpnet Lokalmatsenteret i Rygge for en tid tilbake. – Dere åpner en ny dør for lokalmatprodusenter landet over. Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til forstudie og forprosjekt, samt første års hovedprosjekt bedriftsnettverk. – Mange av bedriftene som skal omsetteproduktene sine gjennom lokalmatsenteret har vi vi jobbet tett sammen med i mange år, sier Per Annar Lilleng, direktør for Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. Utfordring med distribusjon og fakturering Det er en stor utfordring for mange små- og mellomstore produsenter å få distribuert sine varer ut til kunder innenfor et akseptabelt kostnadsnivå. Samtidig er det en utfordring for kundene at de må forholde seg til mange produsenter, små leveranser og flere fakturaer. – – Markedet og interessen for lokalmat er i kraftig vekst. Dagligvarekjedene har egne kategoriansvarlige for lokalmat og rydder stadig hylleplass for nye produsenter. De gode restaurantene ønsker å sette lokalmat på sine menyer og bidra til å fortelle de gode historiene bak hvert produkt. Ved å tilby lokalmat med riksdekkende distribusjon vil tilbudet harmonere godt med etterspørselen i markedet, sier Lilleng. Les hele saken her

Regnskap Norge: Innhent gode råd før det er for sent

Regnskap Norge: Innhent gode råd før det er for sent

De færreste økonomiske kriser oppstår fra den ene dagen til den andre. Der styret ellers ville ventet med å innhente ekstern rådgivning for å se an utviklingen, kan både regnskapsfører og revisor være pådrivere for å synliggjøre nødvendigheten av å innhente rådgivning mens det fremdeles er mulig å gjøre en snuoperasjon. Det er  advokat Anne Gro Enger og advokat Henrik Schumann Sager som kommer med denne anbefalingen. – Vi vil påstå at dersom flere virksomheter fikk og søkte råd i tide, ville antallet vellykkede snuoperasjoner i vanskelige tider øke betraktelig. Jo tidligere virksomheten innser at det er nødvendig å fremforhandle et resultat med en eller flere kreditorer, jo flere alternativer er tilgjengelige og større er sjansen for at virksomheten fremdeles har forhandlingskort på hånden, skriver de i en artikkel hentet fra Regnskap Norge. Tett på styret Som regnskapsfører eller revisor er man ofte tettere på styret enn hva en advokatforbindelse er. Langt fra de fleste virksomheter har i det hele tatt egen advokatforbindelse. Det gjør at regnskapsfører eller revisor kanskje er den som oppdager at virksomheten er i ferd med å få en usunn utvikling, eller at styret opptrer i en situasjon som stiller ekstra krav til presisjon i styreprotokollene. – Kunnskap om regelverk knyttet til styreansvar og hvilke regler som gjelder i en konkurssituasjon kan være verdifulle innspill til styret under slike omstendigheter. Likeledes kan det være verdifullt å ha kjennskap til rammene for kreditorforhandlinger, og hvilke hensyn ved siden av virksomhetens egne som må ivaretas når et samlet kreditorfellesskap står i fare for å lide tap.

Trond Brenden

Enig i anbefalinger Trond Brenden er revisor og nytilsatt leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra. Han er enig i anbefalingene fra advokat Enger og Schumann Sager: – Det er viktig å ha en god og åpen dialog med regnskapsføreren sin underveis i forretningsdriften. Er man usikker på situasjonen, eller ser at man begynner å komme i en skikkelig knipe, så er det viktig å ta kontakt! Det handler om å ha tillit til vår troverdighet og kompetanse på området. I de aller fleste tilfeller klarer vi å ordne opp og få til en levelig situasjon, påpeker han. – Men da trenger vi å komme inn med løsningsforslag på et tidlig tidspunkt. Les hele artikkelen her

Altinn: Pen og brukervennlig fra november

Altinn: Pen og brukervennlig fra november

Altinn melder at de er i ferd med å gjøre endringer, blant annet så blir designet responsivt. Dette vil gjøre det enklere å bruke tjenesten via mobil og nettbrett. Ut fra brukerbehovene som ble kartlagt i løpet av et innsiktsarbeid våren 2016, har Altinn besluttet å gjøre en del endringer som skal gjøre dialogen med det offentlige enklere. Design, søk, innboksen, aktørvalg og handlingsknapper er områder som skal forbedres. Tilpasset mobiltelefon Et responsivt design betyr at brukergrensesnittet tilpasses slik at innhold og funksjonalitet er like lett å forstå og bruke på små som store skjermstørrelser. Dette vil gjøre det svært mye enklere for de som i hovedsak bruker mobil og nettbrett. Innboksen, søk og navigasjon Meldinger i innboksen skal sorteres og knyttes sammen på en slik måte at det er enklere å forstå sammenhenger og dialoger. Dessuten skal skillet mellom den informasjonen en privatperson trenger å ha med det offentlige, og det en potensiell regnskapsfører trenger å ha innsyn i, bli tydeligere. Forenkling for brukeren på hvilken aktør man skal gjøre noe for, er relevant for de brukerne som kan gjøre noe for andre aktører i tillegg til seg selv – typisk næringslivsbrukere eller regnskapsførere. Også søk og navigasjon i portalen skal optimaliseres på generell basis. Ulike typer innhold skal være gjenkjennbare og man skal få gode søketreff. Det vil også være tydelige skiller på hva som for eksempel er et skjema og hva som er en artikkel. Kilde: Registerenheten Brønnøysund

Frister for meldinger til Foretaksregisteret

Frister for meldinger til Foretaksregisteret

Her finner du høstens frister for å sende inn meldinger om vedtak til Foretaksregisteret. Merk deg at det finnes forskjellige frister for innsending elektronisk og for innsending på papir.

Melding om vedtak om fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse eller avvikling må være sendt Foretaksregisteret innen 20. oktober. Denne fristen gjelder når meldingen sendes elektronisk via Altinn. Gjennomføringsmelding og andre meldinger innsendt elektronisk til Foretaksregisteret etter 12. desember, kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året. Dersom du må sende inn melding på papir, bør Foretaksregisteret ha mottatt vedtak om fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse eller avvikling innen 1. oktober. Gjennomføringsmelding og andre meldinger på papirskjema som mottas av Foretaksregisteret etter 30. november risikerer å ikke bli registrert innen utgangen av 2017. Kilde: Registerenheten Brønnøysund

Unngå MVA-krav på eget arbeid

Unngå MVA-krav på eget arbeid

Det gjelder å holde tunga rett i munnen hvis du er håndverker og utfører arbeid på egen bolig/fritidsbolig.  Etter merverdiavgiftsloven må en personlig næringsdrivende snekker, rørlegger, elektriker, murer mv. betale merverdiavgift når han utfører arbeid på egen bolig. Dette gjelder selv om arbeidet utføres i fritiden. Gjelder kun personlig næringsdrivende Ved arbeid på egen bolig/fritidsbolig gjelder uttaksplikten for merverdiavgift kun for personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak). Uttaksplikt gjelder i utgangspunktet ikke dersom en ansatt i et aksjeselskap utfører arbeid på sin private bolig utenfor ordinær arbeidstid. Plikten til å betale merverdiavgift gjelder når en avgiftspliktig næringsdrivende bruker varer og tjenester fra virksomheten til bruk privat. Dette kan være tilfelle ved arbeid på egen bolig/fritidsbolig, og omfatter både oppføring, påkostninger, reparasjoner og vedlikeholdsarbeider. Hovedregel – Uttak av håndverkertjenester Det skal betales merverdiavgift når registreringspliktige næringsdrivende tar ut varer eller tjenester fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål som ikke vedrører den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Merverdiavgift beregnes bare av arbeid og materialer innenfor eget fagområde. Dette innebærer for eksempel at et registrert enkeltpersonforetak som selger snekkertjenester skal beregne uttaksmerverdiavgift av varer og tjenester som faller inn under snekkervirksomheten. Slik avgiftsplikt foreligger derimot ikke dersom snekkeren foretar arbeid utenfor eget fagfelt, tjenester som enkeltpersonforetaket ikke selger. Avgrensning mot rent private, dagligdagse gjøremål (mer…)