jun 28, 2016
Elektronisk faktura (EHF) har eksistert en stund nå. Dette er sending av datafiler direkte fra fakturaprogram, dvs. uten å skrive ut på papir eller sende som vedlegg til e-post. I tillegg til å forenkle utsending av faktura forenkles også behandlingen av bilag ved at den elektroniske dokumentasjonen går direkte inn i regnskapssystemet, dvs. forenkling i begge ender.
Måten elektroniske faktura sendes på gjør løsningen sikrere og mer treffsikker enn å sende faktura via e-post. I tillegg medfører løsningen miljøgevinster i form av redusert forbruk av papir og transport.
Bruken av EHF-faktura vokser mye. Over 2,5 mill. fakturaer sendes nå månedlig som EHF. Potensialet er mye større, men vi er altså på rett vei.
Krav fra det offentlige
Det stilles krav om bruk av EHF-faktura for samhandling med det offentlige. Fra 1.juli 2012 har statlige etater og helseforetak krevd EHF-fakturaer fra sine leverandører. Fra og med 1.januar 2015 er også kommunene pålagt å kreve elektronisk faktura av sine leverandører. Mange kommuner så tidlig gevinstene, og innførte kravet før fristen. Det er allikevel slik at den største andelen EHF-fakturaer sendes mellom private aktører. Dette skyldes at dette oppleves som en god løsning både for de store bedriftene, og de små virksomhetene som tross alt utgjør det store antall bedrifter i Norge.
Blir standard pm kort tid
I Vekstra er vi ikke i tvil om at løsningen med EHF-faktura vil etablere seg som den mest brukte måten for sending av fakturaer og håndtering av regnskapsbilag framover. Forenkling av arbeidsrutiner, reduserte kostnader og miljøgevinstene er avgjørende for dette. En viktig faktor, sett både fra kundens og regnskapsførerens side, er at den jevne strømmen av bilag inn i regnskapet som løsningen skaper, gjør at regnskapet er oppdatert hele tiden.
Vi er ikke bare klare, men i gang. Ta en prat med regnskapsføreren dersom du vil ha mer informasjon.
jun 28, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Kommentar fra daglig leder for Regnskapsførerkjeden Vekstra AS, Endre Jørgensen
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Forenklinger for næringslivet har vært et aktuelt tema i næringspolitikken i lang tid. Ikke alle endringer oppleves som forenklinger, men det store bildet er at mye positivt har skjedd og mer er på beddingen. Det har de siste åra kommet en rekke forenklinger i aksjeloven, og revisjonsplikten for de minste selskapene ble endret i 2011. Ytterligere endringer utredes, og et utvalg skal levere sin innstilling til Næringsministeren 30.september i år. Utvalget ser bl.a. på om grensa for å velge bort revisjon skal heves ytterligere, mulige reduksjoner i en del oppbevaringstider og saksbehandlingsregler, og bedre mulighetene ytterligere for bruk av elektronisk oppbevaring og kommunikasjon.
Forenklinger for næringslivet dreier seg i noen grad om vilje og holdninger hos politikere (som lager regelverket) og byråkrater (som forvalter regelverket) til å utnytte de muligheter som teknologien byr på. Disse mulighetene er i ferd med å bli grenseløse. Digitale prosesser må derfor være et viktig fokusområde både i offentlige etater og næringslivet.
Mange av endringene som har skjedd har betydning for ditt kundeforhold til regnskapskontoret. Altinn og A-melding er eksempler på dette. I lys av dette er det viktig å innse at det ikke bare er politikernes og byråkratenes vilje og evne som er viktig, men også regnskapsførernes og den enkelte næringsdrivendes vilje og evne til å utnytte de muligheter som åpner seg, enten det gjelder regelverket eller de teknologiske mulighetene alene.
Regnskapsføreren har historisk hatt som oppgave å bistå næringsdrivende med produksjon og innlevering av oppgaver og rapporter til det offentlige, og med regnskaps- og økonomifaglig kompetanse. Produksjon av regnskap og innrapportering vil etter alle solemerker forenkles, noe som betyr at det kan settes mer fokus på regnskapsfaglig og økonomisk bistand, mer fokus på kundens muligheter i forretningen. Dette kommer ikke av seg sjøl, begge parter må aktivt søke å utnytte mulighetene som teknologien gir. Regnskapsføreren og regnskapskontoret har en viktig oppgave i å bistå kundene med å forenkle sine administrative rutiner og forretningsprosesser i lys av endringer i regelverk og teknologiens muligheter. Et godt regnskapskontor skal kunne levere på dette.
Reklamen sier at du kan fikse regnskapet sjøl, du trenger kun hjelp av en billig lisens. Som vanlig er heller ikke dette hverken helt riktig eller helt feil. Det handler først og fremst om hvilke oppgaver en skal ha fokus på, og hvilke kompetanse en har sjøl, og hvilken kompetanse hos andre en skal trekke veksler på. Arbeidsdeling med regnskapsføreren og tilgang til eget regnskap via nettet er en selvfølgelig mulighet i dag. Det dreier seg ikke bare om å stable talla riktig, det dreier seg heller ikke bare om tilgang til å se talla. Det dreier seg også om at du og regnskapsfører jobber aktivt sammen med forenklinger og forbedringer for å styrke din «butikk». Mulighetene er mange.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
jun 27, 2016
Du må på eget initiativ rapportere inn kjøpesummene når din bedrift har leid inn arbeidskraft eller kjøpt tjenester fra utlandet.
Skattemyndighetene kaller dette fjernleverbare tjenester. Næringsdrivende og offentlige institusjoner skal innrapportere og betale norsk merverdiavgift når de kjøper avgiftspliktige tjenester.
Snudd avregning
Når mottaker av tjenesten er den som beregner utgående merverdiavgift, kalles dette ofte for «snudd avregning». Det er næringsdrivende, både merverdiavgiftspliktige og ikke-merverdiavgiftspliktige virksomheter, som ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal beregne og betale merverdiavgift. Det er en forutsetning at tjenesten ville vært merverdiavgiftspliktig i Norge. Hvis tjenesten er fritatt eller unntatt for merverdiavgift, skal det selvsagt ikke beregnes merverdiavgift.
Fjernleverbar tjeneste – en definisjon
Fjernleverbare tjenester er for eksempel tjenester som vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Det kan være programvare, abonnement på nettjenester, oversetter- eller webdesigntjenester, programvare med spesialtilpasning, installasjon og opplæring, kjøp av bilder fra utenlandske bildebanker, reklame, konsulenttjenester, advokattjenester, formidlingstjenester og utleie av arbeidskraft. Altså tjenester levert via internett eller andre elektroniske løsninger.
Innberetning
Når virksomheten kjøper en tjeneste eller et nedlastbart produkt på nettet, må du ta vare på kvitteringen slik du gjør for alle andre kjøp. Næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal innberette beregningsgrunnlaget for avgiften og selve avgiften i den ordinære omsetningsoppgavens post 7. Avgiften vil samtidig kunne føres til fradrag som inngående merverdiavgift så sant fradragsretten ikke er avskåret.
For foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret vil avgiften på fjernleveransen være en ren utgiftspost. Dette må tas med i regnestykket når man sammenligner priser fra utlandet med norske priser. Det er bare i perioder der merverdiavgiften overstiger 500 kroner det er nødvendig å rapportere dette inn. Dette gjøres på en særskilt fastsatt omsetningsoppgave.
Kilde: Skatteetaten.no, Sticos.no
jun 27, 2016
Selv om siste halvår 2016 gjenstår så vil vi i Vekstra gjerne at du innleverer det du har av regnskapsbilag så langt. Da kan vi nemlig starte med bilagsregistreringer og en del rutinearbeid – og slik sett få en liten «tjuvstart» på årsregnskapet for din bedrift. (mer…)
jun 23, 2016
I mai samlet alle partier, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg om et skatteforlik med 17 enighetspunkter.
Forliket har et sterkt fokus på en endring i skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser, står det å lese på Bondelagets nettsider. Forliket tar også et viktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital, og slår blant annet fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret.
– Forslaget var opprinnelig å senke satsen fra 6 til 4 prosent, noe som ville ha rammet de som har bygd nye fjøs hardt, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge til Bondelaget.no. Han er lettet og glad for at satsen forblir uendret.
Men Skorge er skuffet over at forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ikke er omtalt i innstillingen. – Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover han.
Redusert formueskatt på kuer og fjøs
Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Og så var det dette med formueskatten som jo har preget hele debatten om ny skattereform. Alliansen for norsk privat eierskap, som Norges Bondelag er en del av, har lenge jobbet for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital. De mener at formueskatten er en skatt som har en rekke uheldige effekter for norsk næringsliv og at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Årlig betaler landbruket om lag 300 millioner kroner i formueskatt. Når forliket er enige om en reduksjon på 20 prosent på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra, samt en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler, mener Skorge det monner lite:
– Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, sier han.
Bondelagets nettsider skriver også at regjeringen i utgangspunktet ønsket å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
Kilde: Bondelaget.no
