Har du husket husdyrforsikring?

Har du husket husdyrforsikring?

KyrBonden må selv huske å forsikre dyrene sine. Det finnes ingen ordninger lenger der slike forsikringer er dekket av medlemskap eller andre avtaler.

Du får 10% rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige som TINE medlem. Medlemmer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppnår ytterligere rabatt på denne forsikringen.

Husdyrforsikringen bør dekke:

  • Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr dør
  • Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr totalkasseres ved den offentlige kjøttkontrollen
  • Skade ved sykdom eller ulykke som fører til at dyr avlives av dyrevernmessige hensyn jfr. dyrevernloven
  • Tyveri og bortkomst fra driftsbygning
  • Driftstap som følge av:
    • sykdom eller ulykke
    • tyveri og bortkomst fra driftsbygning
    • plutselig og uforutsett skade på husdyrgruppens produksjonslokaler/-utstyr
    • at veterinærmyndighetene ved påvist sykdomssmitte i besetningen pålegger besetningen restriksjoner, karantene, spesiell veterinærbehandling eller nedslakting.

Er du usikker på hva forsikringene dine dekker, eller på hvilket forsikringsselskap du bør velge? Ta kontakt med din regnskapsfører og få veiledning og råd om dette.

 

Ikke glem yrkesskadeforsikringen!

Ikke glem yrkesskadeforsikringen!

BondeDet viser seg at flere bønder som skifter forsikringsselskap, glemmer å sjekke om yrkesskadeforsikringen for gårdsbruk er tatt med. Dette kan potensielt få alvorlige konsekvenser.

Regnskapsfører Liv Hovde hos Vekstra Nord-Øst SA  oppdaget at flere av hennes kunder ikke hadde yrkesskadeforsikring .  Dette kan fort skje når kunden gjør endringer i sine forsikringer eller skifter forsikringsselskap.

Forsikring for ulønnet hjelp
– Det er utrolig viktig å sjekke at man har forsikret det man tror er forsikret, sier Liv. – Ordinær yrkesskadeforsikring trenger du jo ikke når du leier inn tjenester fra Landbrukstjenester, som mange gjør. Men skulle naboen, et av barna, eller noen venner hjelpe til på en dugnad, så er det viktig at bonden passer på å også ha forsikring for ulønnet hjelp. Det koster ikke mange kronene å legge dette til i en forsikringsavtale.

Er du usikker på hva forsikringen din dekker, så sjekk det opp, anbefaler Hovde.

Har du gode purre- og inkassorutiner i bedriften?

Har du gode purre- og inkassorutiner i bedriften?

InkassoOm kundene dine ikke betaler det de skylder deg innen gitte frister, kan bedriften sende purring og mulig inkassovarsel. Men hva skal til – og hvilke rettigheter har bedriften?

Det hjelper ikke å selge varer eller tjenester, være flink til å fakturere, om ikke man har gode rutiner for purring og innkreving. Å få betalt er avgjørende for bedriftens være eller ikke-være. Vi har samlet litt informasjon til deg om hva som er lover og regler rundt purring og inkasso, samt noen råd og anbefalinger:

Purring og inkasssovarsel
Når en faktura har forfalt til betaling, kan man sende purring om man ønsker det. Det må imidlertid gå 14 dager etter opprinnelig forfall før det kan beregnes purregebyr. Purring med gebyr skal sendes skriftlig. Og husk: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyrer ved purring. Sender du mange purringer, er det dessuten begrenset hvor mange purregebyr man kan beregne seg: Det kan beregnes gebyr for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.

Inkassovarsel er påkrevet om man ønsker å sende en faktura til inkasso. Man trenger ikke å ha sendt purring før man sender inkassovarsel. Inkassovarsel kan sendes dagen etter forfall, men skal man beregne gebyr, må man vente 14 dager, som med purring. Noen velger å slå sammen purring og inkassovarsel, for å få større effekt.

Inkassovarselet skal inneholde:

  • Tydelig merking om at det er et inkassovarsel
  • Hva kravet gjelder
  • Beløpets størrelse
  • Frist på minst 14 dager

Maks gebyr på purring er pr. 01.01.2016 kr 67,-.  Det er inkassoloven som regulerer alle forhold rundt inkasso. Du finner den oppdaterte satsen for gebyrer i Forskrift til Inkassoloven.

Om kunden er næringsdrivende, kan inkassoloven fravikes på noen områder. (Inkassoloven § 3).

Er kravet omtvistet?
Foreligger det innsigelser eller tvist mellom kunde og leverandør, så kan saken ikke sendes til inkasso. Det er heller ikke anledning til å sende inkassovarsel på slike fakturaer. Innsigelser eller tvist finner sted om den som skylder penger, klager på en tjeneste eller vare. For videre inndrivelse av kravet fra kreditors side, må det foreligge en dom fra forliksrådet.

Vår anbefaling: Ta kontakt med skyldner!
Det er mye å spare på å ta en henvendelse til skyldner før man bestemmer seg for videre skritt for å drive inn et utestående beløp. Om ikke annet så får man informasjon om hva ståa er. Kanskje har fakturaen ikke kommet frem, den er betalt, men litt forsinket eller skyldner bare trenger et par dager ekstra for å greie å betale. Mange kvier seg for å ta kontakt og be om utsettelse, så har du tid til å ta en telefon eller sende en e-post. Så kan det spare både deg og skyldner for unødvendige utgifter. Dessuten kan det av mange bli oppfattet som en ekstraservice, og terskelen for å ta kontakt blir lavere om det oppstår en liknende situasjon.
Hva med INKASSO?
Når fristen på inkassovarselet er ute, kan saken overføres til inkasso. En bedrift kan fint gjøre dette selv, eller benytte seg av en ekstern leverandør, for eksempel en advokat eller et inkassobyrå.  Skal du drive inn kravet selv, må du forholde deg til inkassoloven. I denne loven finnes egne bestemmelser for kommersiell inkassovirksomhet, det vil si inkassobyråer som kjøper pengekrav eller driver dem inn for andre. Det enkleste er å benytte seg av en ekstern leverandør, så slipper man å bruke tid og dermed penger for å drive inn kravet.

Når inkassovarselets betalingsfrist er passert (14 dager), kan kravet sendes videre til inkasso, noe som i første instans betyr å sende en betalingsoppfordring. Her er kravene til hva en betalingsoppfordring skal inneholde av informasjon:

  • Kreditors(fordringshavers) navn
  • Kravets innhold – hva det gjelder
  • Spesifikasjon av kravet, inkludert renter, gebyrer og lignende
  • Informasjon om forsinkelsesrente og tidspunkt for beregning av denne
  • Informasjon om konsekvenser ved å ikke betale innen fristen
  • Minimum 14 dagers betalingsfrist
  • Informasjon om retten til å kreve nemdsbehandling

Hva kan man kreve i form av ekstra gebyrer og renter?
Driver du inn kravet selv, kan du ta maksimalt tre gebyrer, inkludert det for betalingsoppfordringen. Neste steg vil være tvangsfullbyrdelse ved å be namsmannen om bistand til å drive inn kravet. Renter bør begynne å løpe fra forfallsdato, såfremt denne er oppgitt. Hvis ikke, så er det ifølge loven rett til å kreve at renter begynner å løpe en måned etter at skyldner har fått skriftlig krav om betaling. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår.

Ved inndrivelse via inkassovirksomhet, reguleres dette av bestemmelsene i inkassoforskriften.

Er du i tvil om hva du bør gjøre, ta kontakt med din faste regnskapsfører. Erfaringsmessig er det mye å hente på å få hjelp til å drive inn utestående krav. Regnskapsførerne Vekstra tilbyr ulike løsninger for fakturering og inndriving ut fra behov og har kompetanse på gode rutiner for purring og inkasso.

Kilder: Finansdepartementet, Altinn.no, Finansportalen.no

Svikt i honningproduksjon?

Svikt i honningproduksjon?

HonningproduksjonSkal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.

Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.

Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen

Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen.  Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.

Her finner du noen praktiske opplysninger:

  • Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
  • Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
  • Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.

Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.

Du finner mer informasjon hos Landbruksdirektoratet (følg lenke)

 

Skattekort er ikke arbeidstillatelse

Skattekort er ikke arbeidstillatelse

Vekstra skattekortSkal du ansette noen fra et annet land, har du som arbeidsgiver et selvstendig ansvar for å sjekke at arbeidstaker har gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Selv om arbeidstaker har skattekort, er ikke dette et bevis på at arbeidstakeren har rett til arbeid eller opphold i Norge.

Borgere fra Norden og EØS/EU
Det er ulike regler for hva som kreves av tillatelser for å kunne jobbe i Norge. Nordiske og borgere fra EØS/EU-land Nordiske beboere og borgere fra EØS/EU-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, og de kan fritt søke arbeid i Norge. De som ikke har et norsk fødselsnummer fra tidligere, må henvende seg til et skattekontor hvor det utføres ID-kontroll, og de må legitimere seg med godkjent ID-kort. I tillegg må de legge frem dokumentasjon på arbeidsforholdet, for eksempel en arbeidskontrakt, for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer (D-nummer) og norsk skattekort. De som har norsk fødselsnummer fra tidligere, og som har vært gjennom ID-kontroll, kan sende inn søknad om skattekort per post, eller som skannet vedlegg på e-kontaktskjema. EØS/EU-borgere som har til hensikt å arbeide eller oppholde seg i Norge mer enn tre måneder, plikter å registrere seg hos politiet for å få utstedt et registreringsbevis.

Borgere fra land utenfor EU/EØS
Innbyggere fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse i Norge for å kunne arbeide her. Det er forskjellige grunnlag for å gi oppholdstillatelse, men det stilles i tillegg vanligvis krav til at arbeidsgiver har gitt et konkret arbeidstilbud for at oppholdstillatelse kan innvilges.

Her sjekker du:

  • For å sjekke arbeids- eller oppholdstillatelse, kontakt UDI på telefon: 23 35 16 00. Eller klikk på linken: udi.no
  • Oversikt over skattekontorer som har ID-kontroll finnes på: www.skatteetaten.no.
  • Du kan også ringe Skatteetaten på telefon: 800 80 000.

 

Kilde: Skatteetaten.no