apr 1, 2016
Det er fastsatt unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær, i Forskriftsbestemmelsene fra Finansdepartementet. Det gjelder å ha et bevisst forhold til uttak i eget selskap!
Det var Regnskap Norge som, i forbindelse med høringssvar til høringen om forskriftsbestemmelsene, tok opp at det bør være unntak for kortsiktige mellomværender og vanlige forretningsmessige transaksjoner. Begge innspillene er imøtekommet av Finansdepartementet.
Departementet har kommet til at det skal gis et generelt unntak for kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær, dersom kreditten innfris innen 60 dager. Dette erstatter det opprinnelige forslaget om å unnta reiseforskudd på inntil 50.000 kroner.
Videre gis det unntak for kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager. Reglene er gitt virkning fra 7. oktober 2015.
Samlet gjelder følgende unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
- Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt
- Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel
- Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3
Forskriftsbestemmelsen inntas i Finansdepartementets skattelovforskrift § 10-11-1.
Kilde: Les hele saken hos Regnskap Norge
mar 31, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Billettpriser på persontransport øker som følge av høyere MVA lav sats.
Den 14. desember vedtok stortinget å øke den lave MVA-satsen fra 8% til 10% fra og med budsjettåret 2016. Økningen medførte noe støy i mediene på det tidspunktet den ble foreslått, og ble på folkemunne omtalt som «moroskatt» da den blant annet fører til økte priser på kino, museer og idrettsarrangementer. Andre områder som ligger inn under MVA lav sats er persontransport og overnatting på hotell. Også transport av kjøretøy på fartøy, og kringkastingsavgiften vil være omfattet av en sats på 10 prosent.
Les VG.no sin artikkel om «moroskatten» – publisert i oktober 2015
En redusert merverdiavgiftssats er selvfølgelig gunstig for de virksomheter det gjelder. Etter at forslaget om økt MVA lav sats ble kjent i oktober var det knyttet en viss usikkerhet til hvordan overgangen skulle håndteres. Når det gjelder kollektivtrafikken uttaler departementet at det legges opp til kompensasjoner. Ellers er det ikke fastsatt overgangsordninger.
Innenfor bestemte områder, for eksempel persontransport, ble det laget logiske og fornuftige ordninger med tanke på overgangen 2015/2016. Skattedirektoratet publiserte 16. desember 2015 en oversikt over området for den økte satsen, og hvordan skatteetaten vil praktisere reglene. I skrivende stund er vi allerede godt inne i 2016, og mye av problematikken rundt f.eks billettkjøp er unnagjort. Det er imidlertid verdt å merke seg at leveringstidspunktet er avgjørende for hvilken sats som skal anvendes og faktureringstidspunktet er avgjørende for periodiseringen av merverdiavgiften.
Dette betyr i all enkelhet at hvis man har kjøpt en billett i 2015 – som gjelder for et arrangemet i 2016 så er man som mottaker av tjenesten i utgangspunktet ansvarlig for å dekke MVA-økningen på 2% hvis det kommer krav om dette fra selger/tilbyder. Selgeren kan imidlertid velge å ta kostnadene ved den økte satsen. Det betyr at selger ikke nødvendigvis krever den økte satsen av kjøper, men likevel innbetaler det fulle merverdiavgiftsbeløpet til staten.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
mar 30, 2016
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
- Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
- Drift av grustak
- Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
- Pelsdyroppdrett
- Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
- Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
- Dyrking av blomster og andre prydvekster
- Avl, oppdrett og oppstalling av hest
- Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
- Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
- Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
mar 23, 2016
Den nye versjonen av Altinn kom allerede i uke 7, og inneholder flere store endringer som skal gi både bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilganger og rettigheter.
Målet med endringene har vært å gjøre det enklere å administrere roller og rettigheter. Det har blant annet blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gir bedre oversikt og økt bevissthet rundt de tilgangene som er gitt den enkelte.
I 2014 dukket det opp en idé om å la brukerne eie sine egne data og åpne for videreformidling av disse. Nå har det blitt en realitet. Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data på en slik måte gjør samhandling mellom privatpersoner og virksomheter mer effektivt, og vil også kunne lette rapporteringsbyrden.
I den nye versjonen gjøres det derfor mulig for brukerne å samtykke til deling av data. Samtykke betyr i denne sammenhengen helt spesifikt at brukeren gir en tredjepart midlertidig innsynsrett på spesifikke opplysninger om brukeren som ligger lagret i en datakilde.
En del offentlige tjenester innebærer brukerbetaling som del av saksbehandlingen. Nå kan dette gjøres enkelt via en ny funksjon i Altinn. Det er støtte for betaling med tre av de største betalingsleverandørene på det norske markedet – og opp til tjenesteeier å lage avtale med den leverandøren de ønsker å bruke av alternativene Nets, Payex og DIBS. Altinn vil også ha funksjonalitet for å begrense hvilke betalingsalternativer som er tilgjengelig – for eksempel hvis det er uønsket at betaling skal skje med enkelte typer kort.
Innbyggere skal også kunne motta meldinger fra det offentlige i den digitale postkassen de ønsker – Digipost eller e-Boks, noe Altinn håndterer i denne nye versjonen. Men har innbyggeren verken valgt postkasse eller reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks.
Les mer om den nye versjonen på altinn.no.
mar 17, 2016
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på regjeringen.no. Ett av forslagene går ut på å avvikle ordningen for gjennomsnittslikning for skog.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et ønske om å forenkle, samt innføre endringer som etter regjeringens mening vil være mer rettferdige. Ordningen med gjennomsnittslikning som har eksistert siden 50-tallet beskrives av Finansdepartementet som en «unødvendig innviklet likningsform». Avdelingsleder Yngve Holth hos Glommen Skog i Elverum er ikke udelt enig i dette.
Han spør retorisk: Er det veldig komplisert å legge sammen fem tall og dele på fem?
Glommen Skog mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til forslaget som nå er på høring. De påpeker at hvis det først skal gjøres endringer så bør de nye reglene være uten uklarheter og spørsmålstegn. De foreslåtte endringene vil i det store og hele ha omtrent samme effekt som gjennomsnittslikningen har i dag. Fagfolkene hos Glommen spør seg om endringen foreslås for endringens skyld, snarere enn forenklingens.
Det er likevel også positive momenter i endringsforslaget: Forslaget innebærer en form for utjevningsordning, som (sannsynligvis) vil medføre at de som på det jevne tjener mest, er de som også på det jevne vil skatte mest i et perspektiv på noen år.
Som det står: «Siktemålet med progressiv inntektsbeskatning er i utgangspunktet at personer med høye inntekter skal bidra mer til fellesskapet enn personer med lave inntekter, ikke at personer med sterkt svingende inntekter over år skal betale mer skatt enn personer med jevne inntektsstrømmer».
Både Glommen Skog og vi i Vekstra kommer til å følge med på resultatet av høringen. Det er neppe siste gang du leser om dette på vår webside.
Les Glommen Skog sin artikkel om saken for flere detaljer
