mai 31, 2016
Det er ikke nødvendigvis alle som har rett til å få utbetalt feriepenger i juni, og feilutbetalinger kan bety unødvendige økonomiske konsekvenser for bedriften. Hva bør du som arbeidsgiver vite?
Det er i juni de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger. Feriepenger er den utbetalingen som kommer i stedet for lønn når en månedslønt arbeidstaker avvikler ferie. Det er ferieloven som regulerer når feriepengene skal utbetales, og som utgangspunkt er dette i forbindelse med siste vanlige lønningsdag før ferien. Ifølge Arbeidstilsynet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent. Feriepengegrunnlaget er beløpet du får utbetalt som lønn og arbeidsvederlag i opptjeningsåret. For 2016 er det lønnen i 2015 som legger grunnlaget, minus feriepengene du fikk da.
Hva bør du tenke på før du utbetaler feriepengene?
- Ansatte som er sykemeldt
Når den ansatte er helt eller delvis sykemeldt, skal det ikke uten videre utbetales sykepenger i juni. Dersom arbeidstakeren er sykemeldt i juni og får sykepenger fra NAV, betyr det dobbel utbetaling og ingen utbetaling hvis ferien blir avviklet på et senere tidspunkt. Ved forskuttering av feriepenger har dette ikke noe å si – da har allerede arbeidsgiver kontroll på hva som er utbetalt og ikke.
- Foreldrepermisjon og ulønnet permisjon
Når det gjelder ansatte som er ute i foreldrepermisjon så skal de heller ikke uten videre få utbetalt feriepenger i juni. Det kommer også her an på om NAV betaler eller om arbeidsgiver forskutterer foreldrepengene. Folketrygdloven åpner også for muligheten til å ta ut ferie i permisjonstiden, og dermed også både foreldrepenger og feriepenger for samme tidsrom. Så i dette tilfellet er dobbel utbetaling helt i orden. For ansatte i ulønnet permisjon: Det er kun når den ansatte faktisk skal avvikle ferien at feriepengene skal utbetales.
- Permitteringer
Har du ansatte som er permittert og som får dagpenger av NAV, skal disse ikke få feriepengene utbetalt i juni. Det er først når arbeidstakeren gir beskjed til NAV om avvikling av ferie og dagpengeutbetalingene stanses, at den ansatte kan få utbetalt feriepenger.
- Timelønnsbasert arbeid
For ansatte med timelønn utbetales feriepengene når ferien faktisk avvikles og feriepengene fordeles etter hvor mye ferie som tas. Har den ansatte avtale om fem uker, men velger kun å ta ut to uker i juli, skal bare 2/5-deler av feriepengene utbetales. Resten fordeles når de resterende feriedagene avvikles.
Feilutbetaling kan gi alvorlige konsekvenser
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at feriepengene utbetales til rett tid. Utbetales feriepengene på feil tidspunkt og dette får økonomiske negative konsekvenser for den ansatte, for eksempel at arbeidstakeren ikke får råd til å avvikle ferien sin, kan arbeidsgiveren være pliktig til å utbetale feriepengene på nytt, slik at den ansatte får avviklet ferien.
Kilder: Sticos.no, Dinside.no, Arbeidstilsynet
mai 27, 2016
Fra 1. mai 2016 har partene blitt enige om en økning i grunnbeløpet fra 90 068 kroner til 92 576 kroner, tilsvarende 2,78 prosent. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 blir etter dette 91 740 kroner.
Folketrygdens grunnbeløp blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret.
Grunnbeløpet har først og fremst betydning for beregning av ulike ytelser fra folketrygden, men blir også brukt som beløpsgrense i andre sammenhenger. For eksempel er fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver ikke skattepliktig dersom lånet ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.
Det er heller ikke skatteplikt på arbeidsgivers dekning av ansattes utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved sporadisk eller ambulerende kontantsalg er det ikke krav til kassaapparat dersom slikt salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Se også Regjeringens pressemelding om regulering av grunnbeløpet fra 1. mai 2016.
Kilde: Sticos.no
apr 29, 2016
Skatteetaten opplyser om at det har skjedd viktige endringer i 2017 Omsetningsoppgaven for merverdiavgift.
Den erstattes fra 2017 av skattemelding for merverdiavgift (mva-meldingen):
«Meldingen har både nye og endrede poster. Hensikten er å gjøre plass til merverdiavgift (mva) ved innførsel av varer. Fra 2017 skal denne avgiften oppgis og avregnes sammen med innenlandsk mva. Ansvaret for avgiften overføres da fra Tolletaten til Skatteetaten, som et ledd i regjeringens arbeid for en mer effektiv skatte- og avgiftsbehandling. Gjelder for mva-registrerte Endringen i mva-meldingen berører alle som er mva-registrert.
At mva ved innførsel avregnes terminvis i det vanlige mva-oppgjøret, gir en likviditetsfordel for de bedriftene som importerer varer. Behovet for tollkreditt for mva vil forsvinne. Små endringer for uregistrerte Importører som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal som i dag oppgi og betale avgiften på tollstedet. Forskjellen er at Skatteetaten nå mottar innbetalingen og har ansvaret for eventuell etterkontroll og klagebehandling.
Så hva blir endringene i mva-meldingen?
• Mva-meldingen får 19 poster, der noen er nye og noen har endret innhold.
• Postene grupperes for å gi bedre oversikt.
Alle terminer som gjelder 2016 skal rapporteres på dagens oppgave. Den nye meldingen gjelder transaksjoner fra 1. januar 2017. Regnskapssystemene må tilpasses For å kunne levere riktige tall må regnskapssystemene tilpasses mva-meldingen. For bedriftene og regnskapsførere er det viktig å oppgradere regnskapssystemet til ny versjon og klargjøre kodeverket,» heter det i kunngjøringen fra Skatteetaten.
Kilde: Skatteetaten
apr 5, 2016
Den 23. februar vedtok regjeringen med landbruks- og matdepartementet i spissen at nedre grense for priskontroll på landbrukseiendom skulle økes. Den nedre grensen var tidligere 2,5 millioner, og er nå satt til 3,5 millioner. Endringen trådte i kraft umiddelbart etter vedtak. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen.
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Jon Georg Dale – Foto: Torbjørn Tandberg
I følge et nyhetsskriv på regjeringen.no gir minister Jon Georg «Goggen» Dale uttrykk for at han er fornøyd med vedtaket.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det kan stimulere til økte investeringer i eiendom, og legge til rette for et mer effektivt marked for omsetning av landbrukseiendommer, uttaler han.
Vedtaket er i tråd med Solbergregjeringens ønske om å myke opp og forenkle regelverket for konsesjonsbelagte eiendommer. Som tidligere omfatter priskontrollen eiendommer med boligbebyggelse. Bolig skal ha en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.
Endringen har kommet som et resultat av en opprinnelig proposisjon (Prop. 124L 2013-2014) der regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen. En slik endring ville kreve endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, og forslag til slike endring lå inne i proposisjonen. Forslaget gikk ikke i gjennom i sin helhet. Det var ikke stemning på Stortinget for et fullstendig frislipp på landbrukseiendommer, men resultatet har altså blitt en økning av prisgrensen. Beregninger viser at ca 20 prosent færre eiendomsoverdragelser vil bli gjenstand for priskontroll.
Ved behandlingen av proposisjonen har Stortinget ut over dette gitt en rekke føringer for framtidige endringer i henholdsvis konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Departementet vil komme tilbake til disse føringene i form av høringsdokumenter, og vi i Vekstra følger saken videre.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
apr 5, 2016
Når det stiftes aksjeselskap, er aksjonærene som regel enige om det meste, og tenker kanskje ikke over at det kan oppstå uenigheter en gang i fremtiden. Men, som i alle sammenhenger der man skal samarbeide med andre, bør det akkurat derfor tas forholdsregler.
Ved flere enn én aksjonær, bør aksjonæravtale være en selvsagt ting å diskutere.
Den siste tiden har stiftelse av aksjeselskap blitt betydelig forenklet. Reduksjon i krav til aksjekapital på kun 30 000 og bortfall av krav om åpningsbalanse, blant andre ting. Det er lett å glemme å ta stilling til om man skal inngå en aksjonæravtale. Men det kan oppstå situasjoner der en slik avtale faktisk er redningen for eventuelle fremtidige uenigheter. En aksjonæravtale er en mulighet for aksjonærene til å avtale en del momenter i forkant. Et typisk eksempel vil være hva som skal skje hvis en aksjonær ønsker å selge hele eller deler av sin aksjepost. Et aksjeselskap der det er konflikter mellom aksjonærene kan fort miste handlekraft. Og i forhold til øvrige ansatte, kan det være avgjørende at en ansvarlig avtale er inngått.
Den som bistår selskapet med stiftelse har en viktig rolle å spille ved å informere stifterne om aksjonæravtaler, og hva som er fordelene. Det fins eksempler og maler på aksjonæravtaler, som det er mulig å ta utgangspunkt i. Når det er sagt, så er det er viktig at aksjonæravtalen tilpasses aksjonærenes ønsker, og at en ikke ukritisk benytter standardmaler. Her er noen momenter som kan være med i en slik avtale:
- Forkjøpsrett og prising av aksjer
- Føringer for hvor mye som tas som utbytte
- Konkurranseforbud
- Medsalgsrett
Rådgivere som bidrar med stiftelse av selskapet, har en viktig rolle å spille her. Sørg for å ta kontakt i god tid om du ønsker slik rådgivning!
Kilde: Sticos.no
