mai 31, 2013
Det er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning.
Hva gjør man når skogfondkontoen er tom og man trenger midler til skogforyngende tiltak? En god løsning er å ta en liten sluttavvirkning eller tynningsdrift, med maksimal avsetning til skogfond. Til skogfond kan man avsette inntil 40%. Det som avsettes går i sin helhet til fradrag på resultatet av driften. Entreprenørene skal også ha sitt hvis man ikke hugger selv. Dette kan man betale over driften, noe som reduserer resultatet ytterligere.
Det er ikke skattefritak på MVA-delen av kostnadene til skogforyngende tiltak. Selv om det er lov å bruke skogfondsmidler til betaling av MVA vil det alltid være mest fordelaktig å betale MVA av ordinær driftskonto og resten av beløpet (eks MVA) fra skogfond.
Når man så iverksetter grøfting, markberedning og planting kan man ta midler ut fra skogfondskonto for å finansiere dette. Ved uttak av skogfond blir man kun inntektsliknet for 15% av totalbeløpet, de resterende 85% er skattefrie og vil i tillegg gå inn i skogsregnskapet som en utgift. Bruk av skogavgift gir altså driftsmessig underskudd når inntektene ellers er lave.
Her kan du lese mer om skogfond, og hvilke tiltak som er godkjente for uttak av skogfondsmidler:
http://www.skogfond.no/om_skogfondet.php
mai 31, 2013
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Eggprodusenter er blant årets tapere
Årets landbruksoppgjør kom i havn relativt smertefritt. Både regjeringen og bondeorganisasjonene sier seg fornøyde med resultatet, og det hele ble løst ved forhandlingsbordet før fristens utløp. Likevel er det både vinnere og tapere i årets oppgjør.
Avtalen innebærer en gjennomsnittlig økning pr årsverk i landbruket på 31.000 kr, men hvordan dette slår ut rent praktisk er avhengig av hva du produserer. Forskjellen mellom de ulike sektorene er relativt store.
De klare vinnerne er bønder som produserer korn og poteter. Her viser beregninger at man kan forvente en gjennomsnittlig økning på rundt 53.800 kr. Beregningen er gjort ut i fra et snitt på 336 mål kornproduksjon. Det var en forutsetning under årets forhandlinger at kornbøndene skulle komme best ut, noe de også har gjort. (mer…)
mai 31, 2013
Er du rammet av naturskade, så er det ikke bare viktig å begrense skaden og ringe forsikringsselskapet. Du bør også ta bilde av skadene for å dokumentere omfanget.
Ringer du forsikringsselskapet umiddelbart etter at skaden har oppstått, vil det i mange tilfeller være mulig å få hjelp omgående. Likevel – ikke glem å ta bilder av de skadene som naturen har forvoldt, enten det er storm, flom eller andre naturskader. (mer…)
mai 29, 2013
Upersonlige skattytere som næringsdrivende, verdipapirfond og banker skal betale forskuddsskatt. Forskuddsskatten betales til skatteoppkreveren i kontorkommunen.
Restskatt tillegges renter som fastsettes av departementet (rentetillegg). Rentebeløpet forfaller til betaling sammen med restskatten.
Rentetillegg kan unngås ved å betale høyere forskuddsskatt enn beløpet som er utskrevet (tilleggsforskudd). Innbetaling må foretas innen 31. mai året etter inntektsåret og skal ikke meldes til skattekontoret. Du finner kid og kontonummer på den tilsendte selvangivelsen.
Det vil lønne seg å betale restskatten nå om du har penger på konto. Gjeldsrenta er alltid høyere enn innskuddsrenta.
Kilde: Skatteetaten
mai 29, 2013
Snart ferietid og mange har spart bonuspoeng for å ta med hele familien på tur. Det mange ikke vet er at bonusreiser er et frynsegode som utløser skatteplikt. Hittil har skattlegging nesten ikke vært praktisert. Nå kan det bli en endring på dette.
Det er arbeidstaker selv som har ansvar for å rapportere inn slike bonusreiser på selvangivelsen og per i dag har likningsmyndighetene ingen mulighet til å kontrollere hvem som holder seg til reglene eller ikke. Nå kan det bli en endring på dette. Finansdepartementet tror at det er betydelige beløp som her unngår beskatning og foreslår derfor en endring i reglene i både likningsloven og merverdiavgiftsloven. Endringer som skal gjøre det enklere for tredjepart å hente inn lister fra flyselskaper for å kontrollere hvordan du har benyttet bonuspoengene dine. I lovendringsforslaget begrunner de endringene slik: Manglende tiltak overfor denne typen lovbrudd kan føre til negative ringvirkninger. Hvis lovlydige aktører opplever at konkurrenter kan øke sin fortjeneste gjennom å unndra skatter og avgifter uten at det får konsekvenser, svekker dette motivasjonen for å opptre lovlydig.
Les mer om forslaget på Stortingets egne sider her
Det er ikke alltid man ønsker å sitte med overskudd etter en skogsdrift. For eksempel kan det være slik at man etter noen års drift tar sikte på avbruddslikning/gjennomsnittslikning over fem år, noe som er skattemessig fordelaktig. Samtidig er behovet for grøfterensk, markberedning og planting stort etter foregående års sluttavvirkning. 
