okt 11, 2012
Kilde: NARF
Saken er noe forkortet
I en hektisk hverdag kan aggressive selgere mislede eller villede nyetablerte næringsdrivende til å korrigere firmaopplysninger, underskrive på det som de tror er en gratis tjeneste, eller betale for en tjeneste som ikke er bestilt. Navneforveksling eller opplysninger om kun å videreføre et tidligere abonnement er ofte årsaken til at næringsdrivende, på feilaktig grunnlag og mot sin vilje, inngår denne type avtaler. Men når er en avtale bindende og kan avtalen settes til side?
I Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at det som hovedregel ikke gjelder formkrav til hvordan en avtale skal inngås -muntlig eller skriftlig. De langt fleste avtaler mellom næringsdrivende inngås skriftlig. Skriftlige avtaler er også enklest å bevise og derfor lettere å kreve gjennomført.
Det er ikke angrerett på avtaler om kjøp og salg av varer og tjenester mellom næringsdrivende. En inngått avtale, muntlig eller skriftlig, er bindende etter sitt innhold. Dersom kunden er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å hevde av avtalen er ugyldig.
En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne og lignende aktører som selger internettoppføringer til næringslivet har et frynsete rykte. Dersom selger ikke kan fremlegge en skriftlig avtale, alternativt en avspilt samtale der det klart fremgår at samtalen aksepteres tatt opp på bånd og hva partene har blitt enige om, vil nettkatalogtilbyderen ha en lang vei å gå dersom han likevel hevder å ha inngått en bindende avtale. (mer…)
okt 10, 2012
Regjeringen går nå inn for et forslag om at det skal bli enklere å omdanne NUF til AS. Vedtas regelendringen i statsbudsjettet i høst, kan du allerede fra nyttår hente selskapet ditt hjem til Norge – uten skattemessige konsekvenser.
NUF (Norsk Utenlandskregistrert Foretak) har for mange småbedrifter vært løsningen. Ingen stor aksjekapital er påkrevet – og enkelte rettigheter er de samme som for norske AS. I dag er det litt mer enn 15 000 registrerte NUF’er og det er disse som nå får anledning til å omgjøre selskapet sitt til norsk AS.
Dine Penger (www.dinepenger.no) skriver at det er Nærings- og Handelsdepartementets strategi å legge til rette for at man på enklest mulig måte kan drive sin egen virksomhet – i Norge.
Endre Jørgensen, daglig leder hos Regnskapsførerne Vekstra, ønsker en slik regelendring hjertelig velkommen.
– Vi setter pris på en regelendring som tilpasser næringsvirksomhet til norske forhold og norsk regelverk. Som en relativt stor og landsdekkende regnskapsførerkjede har vi selvfølgelig god kompetanse og erfaring med selskapsformen AS. At det nå blir skattefritt å gjøre endringen, er svært positivt og kan komme til å gi massiv respons. Og stort behov for god rådgivning. Vi skal sitte klare ved telefonene, spøker han.
Les mer om saken hos Dine Penger
Les også: Flere AS – færre NUF
sep 17, 2012
Artikkelen er noe forkortet
Fylkesmann i Hedmark offentliggjorde i august en rapport om landbrukets betydning for verdiskaping og sysselsetting i fylket. Rapporten som er utarbeidet av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlansforskning (ØF) tar for seg primærproduksjon og foredling innen både jord- og skogbruksnæringa.
Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for 14.000 arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Dette er første gang det er gjort en fullstendig analyse av verdiskaping og sysselsetting i verdikjedene både for jord og skog, inkludert foredling og tilleggsnæringer i Hedmark. Analysen er avgrenset til foredlingsvirksomhet som er avhengig av lokal råvareproduksjon. Rapporten gir derfor et bilde av den gjensidige avhengigheten mellom råvareproduksjon og mye av foredlingen, spesielt på jordbrukssiden.
Primærlandbruket i Hedmark sysselsatte i 2010 5.370 personer. Dette tilsvarer 6,2 % av sysselsettingen i Hedmark. Bare Oppland og Nord-Trøndelag har litt større andel. Landbruksbasert industri sysselsatte 4.100 personer. Medregnet sysselsatte i undervisning, avlsmiljøer, offentlig og privat tjenesteyting og ringvirkninger på øvrig næringsliv, gir primærnæringene grunnlag for arbeid til 14.000 personer i Hedmark. Dette tilsvarer drøye 16 % av sysselsettingen i fylket. Det er store variasjoner mellom regioner og kommuner. Primærnæringene betyr mest i Nord-Østerdal, hvor landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner. Hamarregionen har størst andel av samlet sysselsetting i landbruket (37 %), fulgt av Nord-Østerdal (30 %).
”Rapporten bekrefter at landbruket er viktig i fylket vårt, men også at foredlingsindustrien og tilhørende virksomheter har et stort omfang i Hedmark. Faktisk er det slik at Hedmark har størst verdiskaping fra foredlingsindustrien av alle fylker etter Oslo. Vi vil bruke rapporten til å målrette arbeidet med å videreutvikle landbruket og landbruksbasert virksomhet i fylket. Men vi tror den også vil være et viktig verktøy både for næringa selv, bedrifter og kommunene i deres arbeid”
Fylkesmann Sylvia Brustad og fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen.
aug 31, 2012
Kilde: Norges Bondelag
Fristen for å klage på likning etter likningsloven (§ 9-2 4) er seks uker. Ettersom skatteetaten nå kjører suksessive ligningsoppgjør medfører dette at regnskapskontorene i liten grad har praktisk mulighet til å vite hvilke klienters ligning som er ferdig til enhver tid. Den enkelte næringsdrivendes ligning legges ut etter hvert som den er gjennomgått og fastsatt, istedenfor å legges ut samlet.
Regnskapskontorene varsles ikke ved utleggelse av den enkelte ligning, derfor må den næringsdrivende selv følge med og være oppmerksom på klagefristen. Næringsdrivende må selv ta kontakt med sin regnskapsfører for å få tatt en kontroll av ferdigstilt likning.
Har man oversittet fristen for klage er det verdt å merke seg at klageadgangen ikke nødvendigvis er tapt selv om fristen skulle overskrides. Etter ligningsloven § 9-2 8 avgjør saksbehandler hvilken betydning det skal ha for klageretten at fristen er overskredet, eller at andre formalkrav ved en klage ikke er oppfylt. Ved denne vurderingen skal spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og tidsforløpet hensyntas. Det er derfor lite praktisk at godt begrunnede klager som gjelder beløp av noen størrelse som kommer inn i rimelig tid etter klagefristen skal nektes tatt opp til realitetsbehandling.
aug 31, 2012
Kilde: Statens landbruksforvaltning
Tømmeravvirkningen første halvår i 2012 var på 4,67 mill m3. Dette er litt høyere enn same tidsrom i 2011, og det høyeste som er målt på 2000-tallet. Skogeiernes bruttoinntekt av tømmersalget første halvår 2012 utgjør over 1,5 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av volumene er fra granskog.
I år steg prisene på sagtømmer fra mars til juni. På samme tid i 2011 var prisene på sagtømmer stabile. Sagtømmerprisene på gran og furu lå i juni på hhv 399 og 417 kr/m3, som er hhv 31 kr og 23 kr lavere enn i juni 2011.
Massevirkeprisene har vært stabile etter fallet de hadde i januar i år. I juni 2012 endte massevirkeprisen for gran og furu på henholdsvis 254 kr/m3 og 248 kr/m3. Dette er hhv 39 kr (13 %) og 36 kr (13 %) lavere per kubikkmeter sammenlignet med juni 2011
For mer statistikk og grafisk fremstilling, klikk her
