aug 30, 2012
Pressemelding Brønnøysundregistrene 04.07.12
I første halvår i år var det hele 76,5 prosent flere nyregistreringer av aksjeselskap enn i samme tidsrom i fjor. Samtidig sank antallet nye norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med 60 prosent. Årsaken er redusert krav til aksjekapital i AS.
I løpet av årets seks første måneder ble det registrert 13 693 nye AS, mot 7 758 nye AS i samme periode 2011. Dette er en økning på 76,5 prosent. Bestanden av NUF i Foretaksregisteret har sunket med 1 463 i løpet av første halvår. Reduksjonen er resultat av at antallet nyregistreringer har sunket med 60 prosent, samtidig som antallet slettinger har økt med 30 prosent, sammenlignet med samme periode 2011. Mens det i første halvår 2011 ble registrert 2 115 norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), ble det i samme tidsrom i år registrert 867 NUF.
– Årsaken til det store antallet nyregistrerte AS og tilsvarende færre nyregistreringer av NUF tilskrives de reduserte kravene til aksjekapital som ble innført 1. januar i år. Dette har gjort det mindre attraktivt å opprette et norskregistrert utenlandsk foretak, sier underdirektør Sverre Hovland ved Foretaksregisteret.
I løpet av første halvår 2012 ble det i alt registrert 18 577 nye foretak, mot 14 173 i samme tidsrom i fjor. Dette er 23,7 prosent flere nyregistreringer enn i samme periode i fjor.
Oslo på topp
Oslo har flest nyregistrerte foretak, 3 445. Akershus har 2 045 og Hordaland 1 678 nyregistrerte foretak.
Flest aksjeselskap
Ved utgangen av juni 2012 var det til sammen registrert 433 816 foretak i Foretaksregisteret. Aksjeselskap er fremdeles den vanligste organisasjonsformen, til sammen er det nå 230 205 registrerte AS.
aug 30, 2012
Kilde: NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning)
Prisøkningen på innsatsfaktorene i jordbruket har økt betydelig, og sterkere enn prisøkningene i samfunnet forøvrig siden årtusenskiftet. Prisveksten på jordbrukets innsatsfaktorer har økt med 43 % i denne perioden, mens prisutviklingen i samfunnet, målt med konsumprisindeksen, har økt med 25 %. Maskiner og redskaper har alene hatt en prisøkning på ca. 35 % siden årtusenskiftet. Siste år har derimot prisveksten på maskiner og redskapet vært fhv. lav. Mye av grunnen til dette er den sterke krona, spesielt sammenlignet med EU.
Parallelt med dette har jordbruket fortsatt sin sterke effektivitetsutvikling siste 10 – 12 åra. Beregninger viser at mens økningen i mengden innsatsfaktorer har vært på 4 %, har produksjonsmengden økt med 7 %. Dette har skjedd samtidig som nedgangen i arbeidsforbruket for jordbruket totalt sett har gått ned med 40 %.
aug 30, 2012
Fremveksten av biovarmeanlegg og produksjon av energiflis er økende i Norge. Satsingen på klimanøytral bioenergi har høy politisk prioritet. En ekstra bevilling inneværende år i form av driftstilskudd fra myndighetene på 10 millioner taler sitt tydelige språk.
Tildelingen legger til rette at vi fortsatt får høyt trykk på bioenergileveranser fra skogen, dette er bra for utvikling av fornybare energiløsninger, og det er med på å styrke økonomien i skogbruket sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.
Inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål kan regnskapsføres på to forskjellige måter. Det vanligste er at man tar det inn under gjennomsnittsliknet skogbruk. Men skatteyter som for øvrig fyller vilkårene for jordbruksfradrag, kan velge å ta en sjablongberegnet nettoinntekt fra produksjon av biobrensel inn i grunnlaget for jordbruksfradraget. Dette vil føre til at overskuddet går inn i regnskapet skattemessig som jordbruksinntekt, og skal ikke tas med i gjennomsnittsligningen. Valget må tas for hvert enkelt inntektsår, og valget må omfatte hele inntekten fra slik produksjon.
Det er ikke noe krav om at produsenten må foredle råmateriale fra egen skog.
Mulighetene er utførlig beskrevet i utdrag fra Liknings ABC her: (mer…)
aug 30, 2012
Kilde: infotjenester.no
Artikkelen er noe forkortet og bearbeidet
For at ansatte skal kunne benytte egenmelding for egen sykdom, må personen ha jobbet hos nåværende arbeidsgiver i minst to måneder. Blir man syk før den tid, må fraværet dokumenters med legeerklæring for at man skal ha rett på sykepenger. Har personen hatt et avbrudd fra arbeidsforholdet på mer enn to uker opphører retten til sykepenger fra arbeidsgiver, med mindre oppholdet skyldes fast turnusordning eller lignende.
Ferie og avspasering regnes ikke som avbrudd
Det er viktig å merke seg at ferie og avspasering ikke regnes som et avbrudd fra arbeidsforholdet. Det betyr at dersom du blir syk rett i etterkant av ferie eller avspasering, så kan det dokumenteres med egenmelding på vanlig måte.
Dersom en arbeidstaker har vært borte fra jobben i forbindelse med permittering, fødsel, militær- og siviltjeneste, foreldrepermisjon, permisjon i forbindelse med videreutdanning og en lang rekke andre permisjoner, så mister arbeidstakeren retten til å bruke egenmelding i en periode når arbeidsforholdet gjenopptas.
Avhengig av hva slags permisjon det har vært, må den ansatte jobbe i fire uker eller to måneder for å få rett til å kunne bruke egenmelding igjen.
Regler for vikarer
For vikarer som jobber i en fast turnus, for eksempel hver tredje helg, vil ikke retten til bruk av egenmelding bortfalle på grunn av at det går mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager. Vikarer som kun jobber på tilkalling må derimot arbeide opp igjen retten til å benytte seg av egenmelding dersom det går over 14 dager mellom to arbeidsdager.
Hvor mange dager kan jeg bruke egenmelding?
En bedrift kan velge å utvide retten til antall dager egenmelding kan benyttes, men lovens minimum er tre kalenderdager i løpet av en 16 dagers periode og fire tilfeller i løpet av en 12 måneders periode. I motsetning til for eksempel feriedager, så regnes ikke dagene ut i fra et kalenderår, men hele tiden 12 måneder tilbake i tid.
Dersom en arbeidstaker har benyttet seg av tre dagers sammenhengende egenmelding, kan arbeidsgiver kreve at legeerklæring fremlegges dersom arbeidstakeren er syk også på dag fire eller blir syk på nytt innen 16 dager regnet fra siste sykedag.
Vær obs på at det er andre regler for bedrifter som er medlem av IA-avtalen. Vi går ikke inn på disse her – ta kontakt med din regnskapsfører hvis du har spørsmål.
Arbeidsgiver kan utvide rettighetene (mer…)
aug 29, 2012
Kilde: Skatteetaten pr 9. august 2012.
Artikkelen er noe forkortet
Hvert år kan du overføre verdier til barn og barnebarn uten at du trenger å betale arveavgift av dette. Det årlige fribeløpet tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp. I 2012 er dette på 39 608 kroner (37 820 kroner i 2011). Du kan gi dette beløpet til hvert av dine barn og barnebarn helt avgiftsfritt, og du trenger heller ikke å opplyse skattekontoret om at disse gavene har blitt gitt. Det finnes likevel unntak det er viktig at man husker på.
Unntak for fast eiendom
Et viktig unntak i arveavgiftsloven gjelder for fast eiendom. Du kan altså ikke bruke det årlige fribeløpet til å gi bort en andel av eiendommen din. En velkjent ”metode” for mange har vært å gi skattemyndighetene melding om at foreldrenes eiendom, for eksempel en hytte, er overført til barna. Halvparten av eiendommens verdi gis som gave, mens resten skal være gjeld til foreldrene. Denne gjelden krever så mottakeren fradrag for, slik at det bare er halvparten av hyttas verdi som er arveavgiftspliktig. Deretter blir gjelden i tråd med inngått avtale mellom partene ettergitt av foreldrene innenfor fribeløpet hvert år. På denne måten blir fribeløpet brukt til å overføre resten av eiendommen til barna. Slike opplegg er ikke i tråd med regelverket og vil følgelig ikke bli godkjent av skattekontoret.
Det gis bare fradrag for gjeld som skal tilbakebetales (mer…)
