okt 15, 2015
I forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket. Ytterligere endringer er varslet fra 2017.
De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
- Skatt ved salg av landbrukseiendom
- Næringsbegrep for skogbruket
- Tomtesalgsgevinster
- Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
- Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
- Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
- Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!
Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.
Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.
okt 7, 2015
Det var før framleggelsen av Statsbudsjettet bl.a. knyttet spenning til forslag om endringer i selskapsskatten og utbyttebeskatningen.
Så langt vi kan se er de konkrete forslagene at selskapsskatten og skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 %. Finansministeren signaliserer at dette er et trinn mot en selskapsskatt på 22 % i 2018.
Det foreslås ingen direkte skjerpelse av utbyttebeskatningen. Indirekte foreslås allikevel en skjerpelse av at utbyttet skal tillegges alminnelig inntekt med en faktor på 1,15.
Viktigere for mange er kanskje at lån til aksjonær foreslås regnet som utbytte. Aksjonær som låner penger av eget selskap og betaler tilbake må uansett betale utbytteskatt på lånebeløpet ifølge forslaget til Statsbudsjett.
okt 5, 2015
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Skjermdump av NRK sin sak om statsbudsjettet
I det kommende statsbudsjettet er det foreslått å bruke en milliard på digitalisering.
Foreslått beløp er en dobling fra i fjor og vil bli brukt blant annet på digitalisering av Husbankens tjenester, sier Kommunal- og moderniseringsminister, sier Jan Tore Sanner (H) til NRK. – En vinn-vinn situasjon som kan frigjøre opp til 40 000 arbeidstimer i kommunene.
Andre instanser som vil bli tilgodesett i denne prosessen er 200 millioner til Brønnøysundregistrene, 150 millioner til Nav, 100 millioner til Folkeregisteret og 25 millioner kroner til lansering av nettapotek.
– I fremtiden kan mer administreres fra sofaen, sier en fornøyd Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.
Kilde: NRK[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
sep 29, 2015
I forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt endringer som gjør at det heretter bare er enkeltpersonforetak som beholder muligheten for gjennomsnittslikning på inntekter fra skog. Dette betyr at sameieselskaper og deltakerliknende selskaper (herunder ANS) mister mister denne muligheten. (mer…)
sep 28, 2015
Det er mange frynsegoder man bør tenke seg to ganger om man takker ja til. Men noen frynsegoder kan du benytte deg av uten å bekymre deg for økt skatt. Her er noen av dem!
Lønnsrådgiver i Infotjenester, Arnstein Aarum har utarbeidet en liste over frynsegoder ansatte kan få fra arbeidsgiver uten at de nødvendigvis må skatte av beløpet:
Billigere kantine:
Rimelig mat i kantinen regnes som et rimelig velferdstiltak. Det er ikke skattepliktig så lenge ansattes bidrag dekker arbeidsgivers utgifter til råvarer.
Gratis kaffe, te, melk, juice og frukt:
Dette kan arbeidsgiver gi til de ansatte helt gratis uten at det utløser skatteplikt.
Bedriftshytte:
Må kunne disponeres av alle ansatte. Normalt må bedriften ha mer enn 10 ansatte for at ikke bedriftshytte skal være skattepliktig.
Personalrabatt:
Så lenge rabatten er forsvarlig og uttaket av varer ikke overstiger det som er normalt privat forbruk, trenger du ikke skatte dersom du får personalrabatt på arbeidsplassens egenproduserte varer eller varer som omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Gratis massasje:
Tiltak for å forebygge skader og sykdom som kan oppstå i forbindelse med arbeidet, er ikke skattepliktig. Det betyr at bedriften kan finansiere massasje som forebyggende behandling for alle som har belastende arbeidsoppgaver, så lenge det skjer på jobben og utføres av en utdannet massør.
Betalt utdanning:
Arbeidsgivers dekning av utdanning kan være skattefri hvis utdanningen gir kompetanse som kan nyttes i nåværende eller fremtidig stilling hos nåværende arbeidsgiver eller dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold.
Helsestudio:
Dersom jobben betaler ansattes medlemskap i helsestudio, vil dette være skattepliktig, men hvis arbeidsgiver arrangerer felles treningsopplegg for alle ansatte i et helsestudio, er det ikke skattepliktig. Det kan løses enten ved at jobben arrangerer felles gruppetimer i et helsestudio, leier deler av helsestudioet i en viss tidsperiode eller kjøper inn et gitt antall adgangskort som kan benyttes av alle ansatte.
Treningsfasiliteter på jobben:
Egne trimrom og innleie av instruktør på arbeidsplassen, er skattefritt.
Bedriftsidrett:
Arbeidsgivers tilskudd til bedriftsidrettslag er skattefritt.
Det er mange flere! Vil du se resten av lista? Sjekk saken fra Infotjenester
Kilde: Infotjenester
sep 28, 2015
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Faksimile Dagsavisen.no 11.august 2015
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
