sep 28, 2015
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Kilde: NRK
sep 27, 2015
Regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om et nytt regelverk for kassasystemer er nå trådt i kraft: Virksomhetene må ha nye kassasystemer på plass fra 1. januar 2019. Formålet med det nye regelverket er å redusere omfanget av svart økonomi i bransjer med mye kontantsalg.
Lovendringen innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemt krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket.
Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar 2019.
Ny kassasystemlov
I lovendringen, med tilhørende forskrift, stilles det krav til kassasystem, herunder regler om påbudte og forbudte funksjoner, kvittering, rapporter og sikring av elektronisk journal.
Kassasystemet skal være innrettet slik at det er enkelt å vurdere om det er i samsvar med forskrifter som er gitt i medhold av loven. Opplysninger om modell, type og versjon av kassasystemet, samt ID-nummer, skal være lett tilgjengelig. Det skal også følge med en systembeskrivelse av oppbyggingen av kassasystemet og alle funksjonene i systemet.
Leverandører av kassasystem skal før kassasystemet blir tilbudt for salg, utleie eller utlån levere en produktbeskrivelse til skattekontoret om at systemet oppfyller lovens krav. Produktbeskrivelsen skal følge med kassasystemet ved salg, utleie eller utlån.
Omfatter alle bransjer
Unndragelse av skatt og avgift er et problem i alle bransjer med mye kontantsalg. Det vises i den forbindelse til at det er avdekket omfattende unndragelser i flere bransjer, noe som blant annet har medført at det allerede er et generelt krav til bruk av kassaapparat for å dokumentere kontantsalg. Reglene vil likevel ikke gjelde for taxinæringen da denne næringen har plikt til å benytte taksameter.
Konsekvensen er at mange bokføringspliktige må oppgradere eller kjøpe nye kassasystem som tilfredsstiller kravene i regelverket. Det er anslått at ca. 80 prosent av eksisterende kassasystem kan oppgraderes, mens de resterende må skiftes ut med nye system. Prisen for en oppgradering av et system er anslått til ca. 5 000 kroner. Prisen for nyanskaffelse av et ROM-basert kassasystem (standardisert programvare installert fra fabrikk) er anslått til ca. 20 000 kroner og for et PC-basert kassasystem (fungerer som en ordinær PC hvor brukeren kan legge inn ulike typer «kassaprogramvare») ca. 30 000 kroner.
Den bokføringspliktige pålegges ikke å melde fra til skattekontoret om hvilke kassasystemer som benyttes i virksomheten. Det legges i stedet opp til at kundelister fra systemleverandørene kan brukes til å innhente informasjon om hvilke bokføringspliktige som benytter de ulike kassasystemene.
Unntak for de minste virksomhetene
De minste næringsdrivende vil ikke vil få kostnader knyttet til utskifting eller oppgradering av kassasystem. Blant annet gjøres det unntak for næringsdrivende med spesielt lav omsetning (kontantsalg i løpet av et regnskapsår som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift). I tillegg videreføres unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Strenge sanksjoner
Skattekontoret skal kunne pålegge leverandør av kassasystem overtredelsesgebyr når kassasystemet ikke oppfyller kravene i kassasystemloven. Gebyret er foreslått å utgjøre 30 rettsgebyr (25 800 kroner) ved første lovbrudd og 60 rettsgebyr (51 600 kroner) ved ytterligere feil i samme kassasystem innen 12 måneder.
Tilsvarende kan bokføringspliktige som ikke har oppfylt pliktene sine til å registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem, bli pålagt overtredelsesgebyr. Gebyret er foreslått å utgjøre 15 rettsgebyr (12 900 kroner) ved første gangs lovbrudd og 40 rettsgebyr (34 400 kroner) ved gjentatte lovbrudd innen 12 måneder. Det er et vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr at lovbruddet har skjedd forsettlig eller uaktsomt, f.eks. at det er benyttet et kassasystem uten produktbeskrivelse.
Bokføringspliktige vil normalt ikke bli ilagt gebyr dersom kassasystemet med produkterklæring senere viser seg å ha feil eller mangler. Ansvaret for slike feil og mangler påhviler systemleverandøren som har utstedt produkterklæringen.
Kilde: Sticos
sep 9, 2015
Det hender oftere og oftere at pågående selgere tar kontakt etter at du har registrert enkeltpersonforetak, og sier de representerer Brønnøysundregistrene. Ikke la deg lure!
– Etter at folk har registrert enkeltpersonforetak, hender det at de blir ringt opp av noen de tror representerer Brønnøysundregistrene. Men vi tar aldri direkte kontakt for salg av tjenester og ber aldri om å få kredittkortnummeret ditt, skriver de i en nyhetssak på nettsidene sine.
– Noen av disse tilbyr tjenester mot betaling. Dette skjer gjerne så snart registrering er offentlig tilgjengelig, og før du har fått tilbakemelding fra oss i posten. Noen ber om fødselsnummer og kredittkortnummer, men disse opplysningene bør du aldri gi fra deg i telefon.
Vær mistenksom
Gjør det til en vane å sjekke e-post, telefon-, mobil- eller faksnummer til de som kontakter deg. – Finner du ikke disse på våre nettsider, er det antakelig bare lureri.
– Alle opplysninger er tilgjengelig ved søk på våre nettsider. Mye av hensikten med registrering i Brønnøysundregistrene er at samfunnet skal vite hvem som driver næringsvirksomhet.
Som ny i næringslivet vil man bli kontaktet av mulige støttespillere og leverandører.
– Men ikke la deg lure til å gi fra deg opplysninger før du har dobbeltsjekket hvem du har med å gjøre.
Er du i tvil om det er vi som kontakter deg? Spør Brønnøysundregistrene på 75 00 75 00 før du handler.
Kilde: Brønnøysundregistrene
aug 30, 2015
Alle prater om «Det grønne skiftet». Men hva ligger egentlig i dette begrepet? Ett sentralt hovedelement i «det grønne skiftet» vil være bioøkonomi – altså en økonomi som er basert på omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Helst lokalt/nasjonalt, og helst i nærheten av der råvarene finnes.
Det sies mangt og meget om «det grønne skiftet», men mest av alt sies det at «det vil komme». Som om det fortsatt skulle ligge evig langt frem i tid. Det er imidlertid tegn som tyder på at behovet for en grønn oljeuavhengig økonomi allerede er her. Oljeprisen har falt som en stein det siste året og antall arbeidsledige innenfor sektoren stiger raskt. Hardest rammet er vi selvfølgelig på vestlandet, og innenfor de deler av industrien som lever på leveranser til oljesektoren.
En nærliggende tanke er at Det grønne skiftet vil innebære vekstmuligheter for primærnæringene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. I Norge har har vi betydelige ressurser i skogen, i havet og på land, kanskje til og med større ressurser enn de fossile vi baserer økonomien på i dag. Primærnæringene og landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av de «grønne» ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som på ett eller annet tidspunkt må skje.
Det siste året har vi hatt flere saker i nyhetsbildet som indikerer at «det grønne skiftet» allerede er i gang. Her er et par eksempler:
Drivstoff og flybensin:
I en sak fra NRK Trøndelag i november 2014 kunne vi lese om mulighetene for å utvinne biodrivstoff fra ressurser i skogen. Det var stort oppstyr da SAS og Norwegian foretok sine første kommersielle flyvninger med biodrivstoff på tanken. Erik Lahnstein i Norsk Skogeierforbund gikk høyt ut på banen, og ønsket seg bedre rammevilkår for selskaper som kunne danne en biodrivstoffindustri i Norge. Hvis man hadde brukt trevirke tilsvarende forbruket hos de to nedlagte treforedlingsbedriftene Follum og Tofte kunne man produsert noe sånt som 600 millioner liter biodrivstoff. Hvis dette ble brukt til fly og tungtransport ville man redusert det årlige CO2-utslippet med 1,6 millioner tonn.
Dyrefôr av ressurser fra skogen:
Skogeierorganisasjonen Glommen Skog, med base i «skoghovedstaden» Elverum, kunne i april i år melde at de har forsket seg frem til en rasjonell måte for å produsere dyrefôr fra trevirke. Glommen har søkt patentbeskyttelse på produksjonsprosessen. Disponent i Glommen – Helge Urstrømmen sier dette om nyvinningen:
– Nå gjelder det å få til lønnsom produksjon. Går alt i boks, vil nyvinningen kunne få betydning for fôrproduksjon over store deler av verden. Lokalt vil det også kunne bety mange arbeidsplasser i kraft av at det vil kunne bli bygd en egen fabrikk i vårt område. Det vil kunne gi mange nye arbeidsplasser.
I første omgang vil det ikke bli bygget noen fabrikk i Elverum. Eller i Norge for den saks skyld. En fabrikk for testproduksjon vil bygget enten i England eller i Skottland i løpet av 2016, og innebære en investering på rundt 200 millioner kroner. Årsaken? Det er bedre rammebetingelser for denne type virksomhet i England enn i Norge.
Vi er nå på full fart inn i en spennende periode for norsk økonomi. Det er all grunn til å tro at norske politikere i årene som kommer vil jobbe med å legge til rette for bedre rammebetingelser for ny «grønn» virksomhet. Hvis OECD har rett, at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, da har vi egentlig bare tida og veien for å tilpasse oss.
aug 19, 2015
Det har hersket en viss usikkerhet rundt boligprisene nå gjennom sommeren. På tross av tøffere økonomiske tider blant annet på grunn av nedgang i oljesektoren, hadde boligprisene en overraskende sterk stigning på 1% (sesongjustert) i juni. Gjennom juli var prisene 1,1% ned sammenliknet med foregående måned, og ned 0,3% sesongjustert.
DNT Finans skriver at dette er første gang siden høsten 2013 at det er både nominell og sesongjustert prisnedgang. Mange tar dette som et tegn på at det spådde fallet i boligprisene er nært forestående, mens andre tror boligprisene vil fortsette å holde seg stabile. I følge Hegnar Online skriver DNB Markets i en rapport som er offentliggjort 19. august at de tror boligprisene vil holde seg stabile, og at vi ikke vil se noen nedgang å snakke om før i 2017.
Lav oljepris, svak krone, lav rente og et visst press på boligmarkedet i sentrale deler av Østlandsområdet nevnes som hovedårsaker til at DNB tror boligprisene vil holde seg en stund til. Vi har nå kommet så langt i 2015 at analytikerne mener vi vil se en vekst på ca 5% i boligprisene for inneværende år. Videre spår analytikerne at vi vil få en utflating, men at vi vil ha en prisvekst også i 2016 på rundt 2,5%.
Utviklingen i boligprisene har direkte innvirkning på hva Norges Bank velger å gjøre med styringsrenten. Derfor følges utviklingen nøye. Analytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er en av de som etter prisnedgangen i juli mener at det taler for et rentekutt når Norges Bank skal gjøre opp status i september. Spådomskunst har alltid vært en vanskelig øvelse. Har de rett, de som tror at nedgangen i boligprisene har startet nå, eller har vi fortsatt et par år på oss slik DNB Markets tror? Den som lever får se – og i første omgang får vi se hva som skjer med styringsrenten.
aug 12, 2015
Mange skogeierorganisasjoner opplever at grupper av trær eller enkelttrær oppnår helt andre priser enn hva som er normalt. Årsaken?
Hva er din skog egentlig verdt? Den tradisjonelle beregningsmodellen av skog og trær tar utgangspunkt i bestandens salgsverdi minus utgifter til hogst og utkjøring, i tillegg skal det svares avsetning til skogfond og måling av tømmeret. Dette er en enkel og oversiktlig beregning som i 2014 medførte en nettoverdi før skogfond på 250-300 kroner kubikkmeteren avhengig av tømmerkvaliteten (tall fra Glommens årsberetning).
Trærne menneskeliggjøres
For en økende andel av befolkningen ser det ut som om skogens og trærnes verdi verdsettes i et helt annet perspektiv enn den tradisjonelle verdivurderingen. Det legges til grunn en mer subjektiv, følelsesladet vurdering der trærne måles som «enkeltindivider» knyttet til opplevelser og alternativ verdi. Dette gjør at skogeierne til en viss grad kan ta del i muligheter og tilby produkter som andre er villig til å verdsette langt høyere enn tradisjonelle beregningsmodeller. Volumene er begrenset, men verdiene er voldsomme.
Tror trenden vil øke
Skogeierorganisasjonene tror at den gruppen av mennesker som er villig til å betale for en mer subjektiv verdifastsettelse bare vil øke i omfang. Da gjelder det å finne nisjene og kunne tilby noe i en innpakning som øker grunneiers verdiskapning der dette er aktuelt og mulig.
Kilde: Glommen Skog
