aug 12, 2015
I Regnskapsutvalgets første utredning om ny regnskapslov «Lov om Regnskapsplikt» legges det frem forslag om en rekke endringer. Men de mest spennende avklaringene lar vente på seg.
Regnskapsutvalget beskriver loven som «mager», i og med at de kun legger opp til en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Det er likevel en del interessante endringer på vei, noen av dem som følge av en tilpasning til EU:
- Årsregnskap blir Selskapsregnskap
- Fritak for årsberetning for små foretak
- Terskelverdier for store foretak
- Definisjonsendringer for foretak av allmenn interesse
- Ikke lenger krav om at egenkapitalen skal vises fordelt på innskutt og opptjent egenkapital
- Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat foreslås ikke videreført.
Del 2 av utredningen skal være ferdig 24. juni 2016. Du kan lese mer om utredningen og endringene på STICOS sine sider.
Kilde: Sticos
jul 2, 2015
De aller fleste av oss er på vei inn i feriemodus. Men det kan være lurt å begynne å gjøre seg noen tanker om sensommer og høst allerede nå. Fra august er det både praktisk og fornuftig å begynne å tenke på årsoppgjøret. Andre halvår er den tida på året da vi regnskapsførere har bedre tid, og kan være noe mer fleksible enn den hektiske tida fra nyttår til mai.
For å gi årsoppgjøret en «kick-start» kan du begynne å levere bilag og dokumentasjon til oss når du kommer hjem fra ferie. Da kan vi gjøre unna mye av rutinearbeidet med bilagshåndtering etc, slik at jobben ikke blir så stor når du kommer med resten ved årsskiftet.
Det er nå flere alternative måter å levere bilag på som sikrer løpende levering og ajourføring.
Alle monner drar – og en tidlig start kan gi mindre stress, redusert feilmargin og en mer effektiv leveranse når årsoppgjøret skal ferdigstilles. En tidlig start kan også bidra til at man avdekker noen forhold som man ør se nærmere på. Kan det være fornuftig å omdisponere noen midler eller investere siste halvår, og hvilke skattemessige fordeler eller konsekvenser kan dette gi for deg og din virksomhet?
Jo bedre tid vi har, og jo grundigere kan vi går til verks, og jo bedre rådgivere kan vi være for deg.
Høres dette fornuftig ut?
Ta kontakt med din regnskapsfører allerede i august for en samtale og et planleggingsmøte.
Kontaktinformasjon til Vekstra-kontorene finner du på denne fylkesoversikten
jul 2, 2015
Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket kan sendes to ganger i året. På ettersommeren kan både plante- og husdyrprodusenter søke produksjonstilskudd. Fristen er 20. august, men er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før fristen.
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på. Formålet med produksjonstilskudd er «å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsetninger Stortinget har trukket opp» (jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 1).
Noen viktige faktaopplysninger:
- Søknadsfristen er den 20. august
- Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoen 31. juli
- Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet blir redusert med 1 000 kroner for hver dag etter fristens utløp
- Siste mulighet for å søke med trekk er 20. september, leverer du søknaden etter denne dagen blir den avvist
- Landbruksdirektoratet oppfordrer til at søknader om produksjonstilskudd leveres elektronisk via Altinn.
Må være registrert i Landbruksregisteret
Hvis du har spørsmål som gjelder søknad om tilskudd, ta kontakt med kommunen der du driver jordbruksvirksomhet. Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering.
Mer informasjon om produksjonstilskudd og innlevering av søknad finner du her.
jul 2, 2015
Fra 1. juli trådte den nye forskriften om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften) i kraft. Regjeringen mener den vil gjøre søknadsprosessen enklere både for den som vil bygge vei – og kommunens saksbehandlere.
Utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning
På grunn av usikkerhet rundt behandling og regelverk rund slike saker, har det vært viktig å legge opp til en prosess som tidlig avklarer om tiltaket er søknadspliktig eller ikke, og om det er landbruksregelverket eller plan- og bygningsloven som kommer til anvendelse. Det er derfor utviklet en nyttekalkulator som skal være til hjelp med å bestemme om tiltaket skal behandles etter landbruksveiforskiften eller plan- og bygningsloven.
-Ved å få veisakene inn på rett spor så tidlig som mulig blir det enklere for søkerne, potensielt mindre konflikter, ryddigere saksbehandling og enklere byråkrati ute i kommunene, sier seniorrådgiver Jørn Lileng i Landbruksdirektoratet.
Det er også utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning av skogsveier. En enkel versjon og en avansert versjon, avhengig av hvor detaljert man ønsker å foreta beregningene.
– Denne kan være nyttig i vanskelige veisaker som krever mange avveininger mellom nærings- og miljøhensyn, kommenterer Lileng.
Testes ut i en periode
Nyttekalkulatoren er foreløpig publisert som en excel-versjon. Hvis nyttekalkulatoren blir godt mottatt og tatt i bruk, vil den etter hvert integreres i Økonomisystem for skogordningene (ØKS), og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Lønnsomhetskalkulatoren er spesielt egnet ved behandling og prioritering av tilskuddssøknader på skogsvei. Denne kalkulatoren vil også på sikt integreres i ØKS og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Landbruksdirektoratet forteller at det fortsatt er kommunene som skal behandle søknadene og som er vedtaktsmyndighet, og Fylkesmannen er klageinstans.Landbruks- og matdepartementet jobber med rundskrivet til forskriften, og spørsmål rundt dette kan rettes til departementet.
Kilde: Landbruksdirektoratet
jun 24, 2015
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Kilde: Arbeidstilsynet
jun 22, 2015
Omstilling var et av gjennomgangstemaene under årets store lederdag, i regi av Infotjenester og NHOs Næringslivets skole.
Blant dem som snakket om norsk næringslivs evne til omstilling, var NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
– Vi går inn i det som gjerne omtales som industri 4.0. Det er en ny fase hvor teknologien blir stadig mer intelligent og kan erstatte nye områder av det vi mennesker har gjort tidligere. Det vil by på mange positive muligheter, men det gir også utfordringer. Vi må unngå et todelt arbeidsliv hvor noen henger med og noen faller ut, sier Skogen Lund.
Robotene kommer
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth sa i sitt foredrag at vi må være forberedt på at maskinene i stor grad vil forandre måten vi jobber på i årene som kommer. Han la særlig vekt på at næringslivsledere må følge med på den utviklingen som skjer.
– Den teknologiske revolusjonen vi har opplevd de siste 30-50 årene er på ingen måte over. Det er mange forskere som mener at den neste store bølgen kommer til å transformere måten vi jobber på. Det er viktig å ha med seg, sier Newth.
Han peker på det som nå skjer i tranportsektoren med utvikling av selvkjørende biler, som veldig interessant. Det handler om avansert teknologi og avanserte systemer som kan komme til å erstatte en type arbeidskraft som ingen trodde var mulig å erstatte for bare noen år siden.
– Vi ser at maskinene kommer, og det må begynne å forberede oss på, sier Newth.
Grunn til optimisme
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener Norge er svært godt rustet for å håndtere omstillingen som vil være nødvendig i årene som kommer.
– Hvis det er noe land som kan peke på en 100-årshistorie med utrolig omstilling, så er det Norge, sa Støre i sitt foredrag.
Støre mener næringslivet og myndighetene sammen har gode forutsetninger for å legge grunnlaget for morgendagens bedrifter.
– Det er en oppskrift som har fungert før, som jeg tror kan virke igjen. Vi vet ikke hvilke bedrifter som kommer, men vi har gode forutsetninger for å skape dem. De neste 15 årene blir utrolig spennende for Norge, sier Støre.
Også positive utsikter
Det har den siste tiden vært mange negative nyheter knyttet til kutt i oljeindustrien. NHO-direktør Kristin Skogen Lund har stor tro på at vi kan håndtere også denne omstillingen.
– I dag fikk vi noen positive tall som viser at norsk økonomi ikke flater så mye ut som man trodde. Det skyldes at vi har en vekst på andre områder, som vi ikke har hatt på lenge. Det er kanskje et tegn på at omstillingen fungerer. Norsk næringsliv er virkelig kjent for at vi har klart å omstille oss mange ganger før. Vi har hatt det godt en stund nå, så vi er kanskje litt mer uvant med omstilling enn vi har vært tidligere, men jeg er helt sikker på at vi skal klare det igjen, sier Skogen Lund.
Kilde:Infotjenester
