nov 5, 2015
Da meglerbransjen la frem boligstatistikken nylig, ble det klart at oktober hadde en sterkere nedgang enn forventet.
Historisk sett har det vært vanlig med boligprisfall i oktober, men denne gangen var den altså sterkere. Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer, som står bak statistikken, sier til E24.no at dette er en av de svakeste oktober-månedene vi har målt det siste tiåret:
– Vi har hatt et boligmarked som har stått stille siden mars 2015. Det bekrefter at vi er inne i en moderat utvikling i markedet, sier Dreyer.
E24.no skriver også at alle områder opplevde prisfall i forrige måned. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for norske boliger er nå 34.878 kroner. I Oslo må du punge ut mest for plassen, med 55.073 kroner per kvadratmeter i snitt.
Vi må langt tilbake i tid for å finne en oktober-måned med færre solgte boliger – Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer
Dreyer tror årsveksten er på vei ned:
– Vi har nå fått det skiftet vi forventet: En tolvmånedersvekst ned mot fem prosent, sier Dreyer.
– Grunnen til at årsveksten nå svekker seg, er at boligprisutviklingen har vært tilnærmet flat det siste halvåret – etter en pangstart på året.
Dreyer forteller at han tror tolvmånedersveksten skal videre ned i det 2015 avrundes.
– Vi må langt tilbake i tid for å finne en oktober-måned med færre solgte boliger, sier Dreyer.
Kilde: E24.no
Les også: Boligprisene – opp, ned eller stabilt?
okt 15, 2015
I forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket. Ytterligere endringer er varslet fra 2017.
De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
- Skatt ved salg av landbrukseiendom
- Næringsbegrep for skogbruket
- Tomtesalgsgevinster
- Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
- Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
- Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
- Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!
Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.
Øvrige tema er omtalt av Norges Bondelag.
okt 12, 2015
Ja, du leser riktig – Finansdepartementet mener at det som du og jeg nyter skattefrie goder av som arbeidstaker, er som en utgift å regne. Til den blir skattlagt, da. Og nå er flere ordninger under lupen.
I proposisjonen om Skatter, avgifter og toll 2016, skriver departementet:
«I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig, uavhengig av om det mottas som lønn eller i form av naturalytelser m.v….Private fordeler vunnet ved arbeid som ikke beskattes, bør anses som en skatteutgift. Det skyldes at personer som mottar deler av arbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvis skattefrie naturalytelser, betaler mindre i skatt på sin arbeidsgodtgjørelse enn personer som mottar all godtgjørelse i form av lønn».
– Departementet jobber stadig med å få tallfestet flere av skatteutgifter, står det å lese på nettsidene. Og i prinsippet er en slik tallfesting å regne som første skritt mot en beskatning av ordningene det gjelder.
Vil beregne verdien av flere frynsegoder
Finansdepartementet har allerede beregnet verdien av skattefri kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil på tjenestereise, dekning av kostnader til barnehage og fradrag for fagforeningskontigent. Men nå har de flere goder i kikkerten. Både ordningen som enkelte arbeidsgivere har med korte rentefrie lån, personalrabatter, tilgang på bedriftshytte og skattefrie premier til den som kommer med gode forslag til utbedringer i bedriften, skal nå tallfestes.
Kan ikke tallfeste alt
Ikke alt er like lett å beregne skatteutgiften av, for eksempel er det vanskelig å tallfeste goder som den ansatte får med begrunnelsen i at det er nødvendig for at han eller hun skal gjøre jobben sin. Gratis parkering er også en hard nøtt å knekke for departementet.
Kilde: E24, Finansdepartementet
sep 28, 2015
Arbeidsgivere som forskutterer eller betaler full lønn bør være ekstra på vakt når det har gått 8 uker.
Kravet om at sykemeldte skal forsøke seg i jobb innen åtte uker for å beholde sykepengene, har vært der lenge. Men det er først nå at praksisen blir betydelig skjerpet – i fylke etter fylke.
Tjenestedirektør Bjørn Guldbjørgsrud i NAV opplyser til Infotjenester at regelverket nå skal følges over hele landet.
– Alle skal følge opp aktivitetskravet, men hvordan kravet følges opp kan variere litt. I tre fylker følger de Hedmark sin modell og måten de innfører det på blir evaluert av PROBA Samfunnsanalyse. Evalueringsrapporten vil foreligge i løpet av 2016, opplyser Guldbjørgsrud i et intervju til Infotjenester.
NAV opplyser i en pressemelding at det skal foreligge tungtveiende medisinske forhold som hindrer arbeid og aktivitet dersom de skal godta 100 prosent sykmelding utover åtte uker.
I tilfeller der det tidlig er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å forsøke seg i jobb innen åtte uker, oppfordrer Infotjenesters trygderettsrådgiver Berit Stokstad arbeidsgivere til å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig.
– I slike tilfeller vil det være fornuftig at arbeidsgiver minner arbeidstaker på å etterlyse den utvidede legeerklæringen så tidlig som mulig. På den måten kan man få avklart om NAV godkjenner denne, slik at det ikke får alvorlige økonomiske konsekvenser for noen av partene, sier Stokstad.
Kilde: Infotjenester
sep 28, 2015
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Faksimile Dagsavisen.no 11.august 2015
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet den 7.oktober, er det knyttet stor spenning til foreslåtte lovendringer: Blir det en reduksjon i selskapsskattesatsen? Vil utbytteskatten øke betraktelig? I så fall, bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?
Spenningen i forhold til statsbudsjettet knytter seg blant annet til Scheel-utvalgtes forslag om å øke utbytteskatten fra dagens nivå på 27 % til et tenkt nivå på 41 %. Samtidig foreslår de at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20 %, noe som kan gjøre at effekten av eventuelle endringer blir mindre enn forskjellene skulle tilsi. Mens økt utbytteskatt alene selvsagt tilsier at det vil være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, bør rådgivere likevel la det være opp til kunden å ta den endelige avgjørelsen – det viktigste er å informere om endringer som kan komme, sier Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. Han sier også at det vil være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering vil gå inn for å øke utbytteskatten, til tross for forlaget som utvalget har fremmet.
Redusere skatt på alminnelig inntekt?
Det store spørsmålet er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Advokat Hegdahl skriver: «Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.»
Beskytte opparbeidet egenkapital
Scheel-utvalget har foreslått at det innføres overgangsregler, som har som mål å beskytte opparbeidet egenkapital i en periode – fra en økning i utbytteskatten. Advokat Per-Ole Hegdahl gir likevel klart uttrykk for at Regnskap Norge vil si tydelig i fra dersom endringer i regelverket ikke gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende.
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
sep 24, 2015
Det er arbeidstakers ansvar å sende inn de riktige opplysningene, selv om arbeidstakeren har et selvstendig ansvar for å kontrollere at opplysningene er riktige. Så blir det feil, kan det få skattemessige konsekvenser for arbeidsgiver.
Opplysningene arbeidsgiver gir i a-meldingene er svært viktige for at arbeidstakeren skal få riktig skatt. De legges blant annet til grunn ved likningen og skatteavregningen av arbeidstaker – hvis det ikke kommer inn andre opplysninger. Leverer man ikke a-meldinger, vil det som er trukket i skatt av arbeidstakerens inntekt ikke bli registrert på arbeidstakeren, og arbeidstakerens skatteoppgjør blir feil.
Kan få skjerpet tilleggsskatt
Konsekvensene av at arbeidsgiver ikke sender inn a-meldinger, eller a-meldinger som er feil utfylt, er tilleggsskatt. Tilleggsskatten beregnes som hovedregel med 30 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. I alvorlige tilfeller blir tilleggsskatten skjerpet. Den totale tilleggsskatten blir da 45 eller 60 prosent.
Arbeidsgivere som oppdager at det er feil eller mangler i a-meldingene som allerede er sendt inn, må snarest mulig korrigere opplysningene.
Er du usikker på hvordan du fyller inn a-meldingene? Ta kontakt med din regnskapsfører!
Kilde: Skatteetaten
Da meglerbransjen la frem boligstatistikken nylig, ble det klart at oktober hadde en sterkere nedgang enn forventet.