sep 9, 2015
Det hender oftere og oftere at pågående selgere tar kontakt etter at du har registrert enkeltpersonforetak, og sier de representerer Brønnøysundregistrene. Ikke la deg lure!
– Etter at folk har registrert enkeltpersonforetak, hender det at de blir ringt opp av noen de tror representerer Brønnøysundregistrene. Men vi tar aldri direkte kontakt for salg av tjenester og ber aldri om å få kredittkortnummeret ditt, skriver de i en nyhetssak på nettsidene sine.
– Noen av disse tilbyr tjenester mot betaling. Dette skjer gjerne så snart registrering er offentlig tilgjengelig, og før du har fått tilbakemelding fra oss i posten. Noen ber om fødselsnummer og kredittkortnummer, men disse opplysningene bør du aldri gi fra deg i telefon.
Vær mistenksom
Gjør det til en vane å sjekke e-post, telefon-, mobil- eller faksnummer til de som kontakter deg. – Finner du ikke disse på våre nettsider, er det antakelig bare lureri.
– Alle opplysninger er tilgjengelig ved søk på våre nettsider. Mye av hensikten med registrering i Brønnøysundregistrene er at samfunnet skal vite hvem som driver næringsvirksomhet.
Som ny i næringslivet vil man bli kontaktet av mulige støttespillere og leverandører.
– Men ikke la deg lure til å gi fra deg opplysninger før du har dobbeltsjekket hvem du har med å gjøre.
Er du i tvil om det er vi som kontakter deg? Spør Brønnøysundregistrene på 75 00 75 00 før du handler.
Kilde: Brønnøysundregistrene
feb 20, 2015
Etter at vi la om vår webside har vi fått mange spørsmål om hvor det har blitt av lenkene til pålogging – som tidligere var å finne i høyre kolonne. Lenkene for pålogging ligger nå i en egen rullegardinmeny i toppen.
Hvis du ser oppe i høyre hjørne på skjermen så vil du se en liten mørk trekant med et «+»-tegn. Når du klikker på dette tegnet vil det åpne seg en egen fane i toppen, der du finner lenkene for pålogging som du er vant med fra den gamle siden.
Lenkene ligger også i det blå feltet helt i bunnen av siden. Nederst i det blå feltet vil du også finne noen andre nyttige lenker og snarveier.
feb 5, 2015
Mange nordmenn sliter med inkassogjeld, og mye kreves inn gjennom lønnstrekk. Men det er opptil den enkelte ansatte å kontrollere at trekkene ikke er lovstridige. For det kan de nemlig være.
Dersom en kreditor ikke får oppgjør for et krav kan de kreve pengene inndrevet gjennom å pålegge arbeidsgiver å trekke i lønnen til den det gjelder. Ved offentlige krav kan kemnerkontoret, Statens Innkrevingssentral og NAV Innkreving gjøre det samme.
Ukoordinerte trekk
Flere blir i dag trukket langt mer enn hva som er lov. Heldigvis er man ikke uten rettigheter, og det finnes begrensninger i hvor store trekk man kan ilegges. I mange tilfeller er påleggene om trekk ikke koordinert fra inndriverens side, spesielt om de kommer fra forskjellige institusjoner.
Skal ha nok igjen til livsopphold
I henhold til Dekningslovens § 2-7 skal summen av skattetrekk og lønnstrekk ikke overstige det som med rimelighet trengs til livsopphold. Den 1. 7. 2014 ble regelen utfylt med veiledende månedlige satser, som kun kan fravikes etter en begrunnet vurdering. Livsoppholdssatsene finner du her.
Dersom du som ansatt har for høye trekk i lønnen din, må du selv klage inn saken. Arbeidsgiver kan ikke på eget initiativ avstå fra å trekke dersom man har blitt pålagt det. Dersom den trekkpliktige, altså arbeidsgiveren din, ikke gjennomfører trekket risikerer de selv å bli ansvarlig for beløpet som skulle trekkes.
Må dokumentere utgifter og inntekter
For å klage må man kontakte den aktuelle namsmann eller annen institusjon som har pålagt trekket. Informasjon man må forvente å oppgi er dokumentasjon på sin egen og husstandens inntekter, kopi av husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, kopi av regninger til kommunale avgifter, boligforsikring, fellesutgifter og liknende.
Avvik fra standardsatsene i form av uvanlig høye utgifter, for eksempel ved sykdom, må dokumenteres. Dette kan resultere i en annen vurdering av situasjonen.
Les hele saken på Stikos.no
jan 6, 2015
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Foto: Fra Altinn nettside
Skatteetaten har inngått ny avtale om betalings- og kontoholdstjenester for merverdiavgiften – med DnB. De varsler om at kontonummer for levering av oppgaver derfor er endret.
Obs! KID-nummer vil fungere uavhengig av denne endringen.
Les mer om dette på altinn.no.
Lurer du på noe om Merverdiavgift? Finn svar på dine spørsmål her.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
jan 5, 2015
Fra og med 1. januar 2015 er det obligatorisk for alle kjøretøy over 3,5 tonn som i hovedsak benyttes i næringsvirksomhet å ha bombrikke. Regelverket gjelder både for kjøretøy som er registrert på foretaket, og for kjøretøy som er registrert på privatpersoner, når kjøretøyet benyttes i næringsvirksomhet.
Brikken er gratis, men det er et depositum på kr 200,-. Innen 1. januar 2015 må alle kjøretøy som omfattes av påbudet ha tegnet avtale med et bompengeselskap og montert gyldig bombrikke på riktig måte i frontruten.
des 15, 2014
Finansdepartementet har slått fast at utdeling av etterbetaling til medlemmer i samvirkeforetak som ikke er omfattet av skatteloven § 10-50 skal behandles som utbytte.
Skatteloven § 10-50 lister opp disse samvirkeforetakene:
- Forbrukersamvirke
- Innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer
- Foretak som utelukkende eller hovedsakelig
- Kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske
- Forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller
- Foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet
Etterbetaling fra disse skal altså ikke utbyttebeskattes, mens utbetaling fra samvirkeforetak som ikke omfattes av skattelovens § 10-50 skal utbyttebeskattes.
Tidligere har skatteetaten lagt til grunn at etterbetaling til medlemmer i samvirkeforetak som ikke omfattes av skattelovens § 10-50 har vært virksomhetsinntekt eller personinntekt når deltakelsen i samvirkeforetaket har vært knyttet til medlemmets næringsvirksomhet, og skattefri når den ikke har vært knyttet til virksomheten. Denne ligningspraksisen endres f.o.m. inntektsåret 2014 slik at utbetalingen vil følge reglene for utbyttebeskatning
