Til
Regjeringen og det norske Storting
Fra
Vekstra AS Hamar 19.03.2020
Franchisegiver for 25 regnskapskontor i Norge
Innspill til Stortingets forslag rundt utbytte og bonuser
Vi reagerer på at et samlet storting og regjering ikke kommer til enighet om å stoppe utbytte og bonuser i en periode nå. Aksjeloven og skatteloven regulerer hva som er lovlig utbytte og hva som ikke kan utbetales i utbytte dersom det er usikkerhet om fortsatt drift. Videre må man ta hensyn til hendelser etter balansedagen i en vurdering. Nettopp der er vi nå. Da bør man i alle tilfeller vente med utbytter og bonus til situasjonene er under kontroll, og heller ha et ekstraordinært utbytte dersom dette kan forvares senere.
Jeg er daglig leder i Vekstra kjeden som i Norge har 25 kontor med 310 ansatte og ca 10 200 kunder. Vi har kunder innenfor primærnæring, mange enkeltpersonforetak i ulike bransjer, men også aksjeselskap. Vi har hele tiden hatt ett stort samfunnsansvar via vår jobb, og nå er dette enda tydeligere i den situasjonen landet, våre kunder og vi selv er i.
Det jobbes dag og natt for å bistå kunder med spørsmål og vi følger opp med endringer og tiltakspakker dere kommer med via kundebrev og nettsider. Så de ansatte tilpasser seg og gjør sitt aller beste for sine kunder.
NB: Det er slik at de som tar utbyttet kan komme i en situasjon der dette blir behandlet som ulovlig, dersom de kommer i en konkurssituasjon.
Det er viktig å vite at det er de ansatte som nå blir permitterte eller sagt opp i sin jobb som har vært med å skape overskudd i bedriften, og som danner grunnlag for utbytte. I denne situasjonen må/bør ikke aksjonærer få muligheten til å ta utbytter som svekker det å ha en bærekraftig virksomhet fremover.
Utdrag fra Aksjeloven:
«1.3. Om hva som kan besluttes utdelt som utbytte
Hva som kan utdeles som utbytte reguleres i Aksjeloven § 8-1. Bestemmelsene kan sies å være todelt
Formelle beregninger: Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det er innenfor beregning som fremgår av § 8-1 første til tredje ledd (denne beregningen gjennomgås nedenfor)
Reelle vurderinger: Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Se Aksjeloven § 3-4.»
Utdrag fra skatteloven:
«3.1. Krav til lovlig utdeling etter aksjeloven
Både i forhold til Aksjonærmodellen og Fritaksmetoden er det et krav om at de formelle og materielle kravene i aksjeloven er overholdt. Det følger av Skatteloven § 10-12 første ledd at det bare gis fradrag for skjerming såfremt utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Tilsvarende er det etter Skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a et vilkår at utbyttet er lovlig utdelt for at det skal være skattefritt etter Fritaksmetoden. Utbytte som ikke er lovlig etter aksjelovgivningen, er skattepliktig fullt ut på aksjonærens hånd uansett om det er snakk om en personlig aksjonær eller en selskapsaksjonær. Likedan vil et konsernbidrag kunne bli skattepliktig for mottaker uten fradragsrett for giver ettersom fradragsretten er betinget av at konsernbidraget er lovlig i forhold til aksjelovens regler, jf. Skatteloven § 10-2 første ledd.
Dersom brudd på de formelle reglene i aksjeloven fremstår som mindre vesentlige, kan utdelingen likevel bli ansett lovlig skatterettslig sett. Hvordan grensen skal trekkes for hva som regnes som vesentlig eller ikke, vil måtte undergis en konkret skjønnsmessig vurdering. Som utgangspunkt vil brudd på sentrale elementer i den selskapsrettslige reguleringen av utbytte, slik som begrensninger i hva som kan deles ut i utbytte, og at utbyttet må være besluttet av kompetent organ, normalt bli ansett for vesentlig. Se mer i brev av 06.02.2004 fra Skattedirektoratet vedrørende skatterettslige konsekvenser ved brudd på reglene i aksjeloven.
Hvis det deles ut mer utbytte enn det som er lovlig, vil den lovlige delen kvalifisere for skjermingsfradrag/skattefritak, men ikke den ulovlige delen. Se nærmere Skatte-ABC 2019/20 Aksjer – utbytte pkt. 11.6.
3.2. Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet
Ved utbytteutdeling må man ta stilling til hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet. Dersom det er foretatt utdeling av utbytte kun basert på de formelle beregningene uten å ta hensyn til kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet, vil utdelingen kunne bli ansett som ulovlig. Skattemyndighetene kan stille spørsmål om omfang og risiko ved driften samt etterspørre likviditetsbudsjettet og vurderinger knyttet til behov for løpende likviditet. Skattemyndighetene kan gjøre seg opp sin egen mening om hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet, og dermed hva som er forsvarlig utdeling. Anses utdelingen som ulovlig, kan det få skattemessige konsekvenser. Det er derfor viktig at det sikres god dokumentasjon for de vurderinger som blir gjort. I den grad man er nær en grense for hva man vil mene er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, er det større krav til grundige vurderinger og solid dokumentasjon.»
På vegne av våre kontor og ansatte ønsker jeg å utrykke takknemmelighet for den gode og viktige jobben dere gjør for landet, og jeg håper at mitt innspill blir hørt.
Med vennlig hilsen,
Trond Brenden
Sign.
Daglig leder i Vekstra AS
